Surmelk

Surmelk er melk som er syrnet ved hjelp av melkesyrebakterier. Blant kjente surmelkstyper finner man kulturmelk, kefir og yoghurt, samt de eldre typene tettemelk og skjør. Flere typer ferskost, som kvarg, pultost og gamalost, er laget fra skummet kulturmelk.

Surmelk har lenger holdbarhet og er tryggere å drikke enn upasteurisert melk, og var derfor et svært vanlig innslag i nordmenns kosthold tidligere. En vanlig rett var melkesoll, knust flatbrød med surmelk. Etter at poteten kom til landet ble også kokte poteter med surmelk vanlig. Surmelken er også velegnet til baking. I dag brukes surmelk særlig fordi den har en gunstig effekt på fordøyelsen.


Kulturmelk

Kulturmelk har fått sitt navn fra bakteriekulturene som tilsettes. Siden 2005 har ordet kulturmelk vært et beskyttet varemerke tilhørende Tine BA.

Kefir

Kefir blir syrnet ved at det brukes kefirkorn til å sette igang en gjæringsprosess. Mens man i Norge gjerne bruker kumelk, finner man i Kaukasus kefir laget av saue- eller geitemelk.

Yoghurt

Yoghurt blir syrnet ved hjelp av to bakterier, Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus.

Kilder og litteratur