Svartedauden og øydegardstida på Toten: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
[[Fil:Th. Kittelsen Mor der kommer en kjerring.jpg|miniatyr|Folketradisjonen vil ha det til at pesten kom som ei gammal kjerring med raud stakk. Ho hadde med seg ein soplime og ei rive. Andreas Faye samanfatta alle segnene han hadde høyrt om Svartedauden slik i 1833. ''I de fleste Fjeldbygder findes der Sagn om denne Landplage, der af Bønderne paa nogle Steder kaldes Storemannadouen, paa andre Svartdouen og Pesta. Stundom forestiller man sig «Pesta» som en gammel gusten Qvinde, der foer om i Landet med en Rive og en Lime. Hvor hun brugte Riven slap altid Nogle fra med Livet; men hvor hun «sopede», der døde hver Moders Sjel. […] Som oftest var hun iført et rødt Skjørt, og angest blev Folk ved at see hende.'' (Faye, 1833, s. 135).]]
'''[[Svartedauden og øydegardstida på Toten]]''', 1349 – 1700.


'''Svartedauden og øydegardstida på Toten, 1349 – 1700'''
I ei bok som kom ut i [[København]] i 1754, er det sitert frå ei gammal [[ministerialbok]] frå [[Toten]]:<blockquote>Pestis ultimis diebus septembris hic incipiens sc. An. MCCCL. sex duravit hebdomadas, qvo toto [sic] tempore perpetuo pluebat. – ''Pesten braut ut sist i september MCCCL og vara i seks veker. Det regna heile tida.''<ref>Schøning, 1754, s. 38, i Benedictow, 1992, s. 87</ref></blockquote>Ministerialboka eksisterer ikkje lenger. Ingen veit kor lenge etter 1349 ho vart skriven. Ingen veit om presten som skreiv denne setningen, skreiv av frå ei anna kjelde. Det vi ser, er at årstalet har vorti gali. Det står MCCCL – 1350. Det skulle ha stått MCCCIL – 1349. Vart I-en som skulle stått framanfor L-en borte da presten skreiv talet inn i ministerialboka, eller vart han borte på trykkeriet i 1754, da setjaren sette boka sitatetet er henta frå? Dette får vi aldri svar på. Men det sitatet fortel oss, er at på Toten braut pesten ut sist i september i peståret, og han vara til eit stykkje uti november.
 
I ei bok som kom ut i København i 1754, er det sitert frå ei gammal ministerialbok frå Toten:<blockquote>Pestis ultimis diebus septembris hic incipiens sc. An. MCCCL. sex duravit hebdomadas, qvo toto [sic] tempore perpetuo pluebat. – ''Pesten braut ut sist i september MCCCL og vara i seks veker. Det regna heile tida.''<ref>Schøning, 1754, s. 38, i Benedictow, 1992, s. 87</ref></blockquote>Ministerialboka eksisterer ikkje lenger. Ingen veit kor lenge etter 1349 ho vart skriven. Ingen veit om presten som skreiv denne setningen, skreiv av frå ei anna kjelde. Det vi ser, er at årstalet har vorti gali. Det står MCCCL – 1350. Det skulle ha stått MCCCIL – 1349. Vart I-en som skulle stått framanfor L-en borte da presten skreiv talet inn i ministerialboka, eller vart han borte på trykkeriet i 1754, da setjaren sette boka sitatetet er henta frå? Dette får vi aldri svar på. Men det sitatet fortel oss, er at på Toten braut pesten ut sist i september i peståret, og han vara til eit stykkje uti november.


==== Kva er Svartedauden? ====
==== Kva er Svartedauden? ====
Linje 54: Linje 53:


Det er gardsnamna, arkeologiske funn og dei få middelalderdokumenta som finst, som kan fortelja oss omtrent kor mange gardar det var på Toten rundt 1340. Vi har omtrent 345 gardsnamn som stammar frå tida føre Svartedauden. Dersom vi reknar at det var like mange gardsbruk bak eit gardsnamn i 1340 som i 1669, kan det ha vori ein stad rundt 430 gardsbruk på Toten rett føre Svartedauden. Men 179 år seinare, i 1528, var det folk på berre 137 gardsbruk. Meir enn to av tre gardsbruk låg aude. Det kan godt ha vori fleire gardsbruk bak kvart gardsnamn på 1340-talet enn i 1669<ref>Lunden, 2002, s. 18 – 19</ref>, slik at bygda hadde meir enn 430 gardsbruk rett føre Svartedauden. Dersom dét var tilfelle, var andelen øydegardar i 1528 enda høgare.
Det er gardsnamna, arkeologiske funn og dei få middelalderdokumenta som finst, som kan fortelja oss omtrent kor mange gardar det var på Toten rundt 1340. Vi har omtrent 345 gardsnamn som stammar frå tida føre Svartedauden. Dersom vi reknar at det var like mange gardsbruk bak eit gardsnamn i 1340 som i 1669, kan det ha vori ein stad rundt 430 gardsbruk på Toten rett føre Svartedauden. Men 179 år seinare, i 1528, var det folk på berre 137 gardsbruk. Meir enn to av tre gardsbruk låg aude. Det kan godt ha vori fleire gardsbruk bak kvart gardsnamn på 1340-talet enn i 1669<ref>Lunden, 2002, s. 18 – 19</ref>, slik at bygda hadde meir enn 430 gardsbruk rett føre Svartedauden. Dersom dét var tilfelle, var andelen øydegardar i 1528 enda høgare.
 
[[Fil:Nokleby svartedauden kart1528.jpeg|miniatyr|I hundreåra føre Svartedauden hadde folketalet auka, og det budde folk over heile bygda, utanom åsområdet sørover mot Hurdalen. Etter pestkatastrofen i 1349 vart ein stor del av gardsbruka lagde aude. I 1528, 179 år etter katastrofen, hadde storparten av busetjinga vorti konsentrert til området rundt kjørkjene på Balke, Hoff, Alfstad og Molstad (Kolbu). På kartet er kvart gardsbruk det var folk på i 1528 markert med ein raud prikk.]]
Skattelista frå 1528 viser oss tydeleg korleis avfolkinga ramma utkantane av bygda. I sørhellinga nord for Lenaelva, frå Dyrin i aust til Kise i vest, var det folk på godt som kvar einaste gard. Likeeins var det i nord- og vesthellinga sør og aust for Lenaelva, frå Majer i aust til Kvikstad i sør. I Totenvika var det folk på 14 gardsbruk<ref>Ødegaard, 1984, s. 18 – 19</ref> , i Austlia på eitt og i Nordlia på ti. I det som i dag utgjer Vestre Toten kommune, var det folk på berre 13 gardsbruk i 1528. Fjellsmarka vestafor Alm og grunnfjellsområda i Veståsen og oppi Skreien var heilt avfolka.
Skattelista frå 1528 viser oss tydeleg korleis avfolkinga ramma utkantane av bygda. I sørhellinga nord for Lenaelva, frå Dyrin i aust til Kise i vest, var det folk på godt som kvar einaste gard. Likeeins var det i nord- og vesthellinga sør og aust for Lenaelva, frå Majer i aust til Kvikstad i sør. I Totenvika var det folk på 14 gardsbruk<ref>Ødegaard, 1984, s. 18 – 19</ref> , i Austlia på eitt og i Nordlia på ti. I det som i dag utgjer Vestre Toten kommune, var det folk på berre 13 gardsbruk i 1528. Fjellsmarka vestafor Alm og grunnfjellsområda i Veståsen og oppi Skreien var heilt avfolka.


==== 1584 – pesten og vardalspresten ====
==== 1584 – pesten og vardalspresten ====
Toten vart ramma av pest utpå seinhausten i 1583 og sommaren 1584. Denne epidemien kjem vi tettare innpå enn alle dei andre pestepidemiane som herja bygda gjennom meir enn 200 år. Det er soknepresten i Vardal, Nils Vegle, og det han noterte i eit missil, eller messebok, vi kan takke for det.<ref>Nils Vegle var sokneprest i Vardal frå 1574 til 1588. Han var gift med dotter åt totenpresten Karl Tordson Skonk og fyrste kona hans, Gulog. Gulog døydde i pesten i 1584.</ref>  
Toten vart ramma av pest utpå seinhausten i 1583 og sommaren 1584. Denne epidemien kjem vi tettare innpå enn alle dei andre pestepidemiane som herja bygda gjennom meir enn 200 år. Det er soknepresten i [[Vardal]], Nils Vegle, og det han noterte i eit missil, eller messebok, vi kan takke for det.<ref>[[Nils Vegle]] var sokneprest i Vardal frå 1574 til 1588. Han var gift med dotter åt totenpresten Karl Tordson Skonk og fyrste kona hans, Gulog. Gulog døydde i pesten i 1584.</ref>  


Pesten hadde rasa på Hadeland i 1583. Nils Vegle fortel at der døydde det omtrent 500, mellom dei prosten og fem av borna hans, og kapellanen. Midt i oktober i 1583 nådde sjukdommen Toten. Da døydde ein bartskjer på Gjerstad<ref>Ein bartskjer var barberar og delvis lege. Seinare kom ordet feltskjer i bruk.</ref>. Meir fortel ikkje Nils Vegle om pesten i 1583. Sommaren 1584 tok pesten seg oppatt og ramma prestegarden hardt. Under 19. juli har Nils Vegle skrivi i missilet:  <blockquote>''Døde hederlig oc gudfryctige quinde Gulog her Carls paa Toden aff pestilentz med en aff sine sma piger Margareta wed naffn. Gud giffue dennom en gledelig opstandelsse oc then tid wor paa Toden hen død noget paa det fierde hundritt: 1584, men strax der effter døde fyre aff hindis børn och 3 andre.''</blockquote>Det Nils Vegle fortel her, er at Gulog, kona åt soknepresten på Toten, og fem av ungane hennar, samt tre andre – i alt ni personar, døydde da pesten ramma prestegarden. Og pesten gjekk vidare. 1. august døydde to born på Alm i Fjellsmarka, og etterpå alle på garden, utanom to jentungar. Det er dei siste dødsfalla på Toten som Nils Vegle nemner i notata sine.  
Pesten hadde rasa på [[Hadeland]] i 1583. Nils Vegle fortel at der døydde det omtrent 500, mellom dei prosten og fem av borna hans, og kapellanen. Midt i oktober i 1583 nådde sjukdommen Toten. Da døydde ein bartskjer på Gjerstad<ref>Ein bartskjer var barberar og delvis lege. Seinare kom ordet feltskjer i bruk.</ref>. Meir fortel ikkje Nils Vegle om pesten i 1583. Sommaren 1584 tok pesten seg oppatt og ramma prestegarden hardt. Under 19. juli har Nils Vegle skrivi i missilet:  <blockquote>''Døde hederlig oc gudfryctige quinde Gulog her Carls paa Toden aff pestilentz med en aff sine sma piger Margareta wed naffn. Gud giffue dennom en gledelig opstandelsse oc then tid wor paa Toden hen død noget paa det fierde hundritt: 1584, men strax der effter døde fyre aff hindis børn och 3 andre.''</blockquote>Det Nils Vegle fortel her, er at Gulog, kona åt soknepresten på Toten, og fem av ungane hennar, samt tre andre – i alt ni personar, døydde da pesten ramma prestegarden. Og pesten gjekk vidare. 1. august døydde to born på [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] i [[Fjellsmarka]], og etterpå alle på garden, utanom to jentungar. Det er dei siste dødsfalla på Toten som Nils Vegle nemner i notata sine.  


Kor mange det var som døydde på Toten i denne epidemien, er ikkje vardalspresten og totenprestane einige om. I notatet han gjorde om pestofra på prestegarden, skriv presten i Vardal at «''then tid wor paa Toden hen død noget paa det fierde hundritt''», med andre ord at noko over 300 totningar gjekk med i pesten. Men ein annan stad skriv han: ''«bliff her død 700 personer som her Jens Capellan sagde mig. Men her Carll selff siger att det war 900»''.<ref>Finne-Grønn, 1920, s. 405 – 407</ref>  Kapellanen sa at 700 personar gjekk med, men soknepresten sjølv, Karl Tordson Skonk, meinte det var 900. Kor mange kan det ha vori som døydde av pest på Toten i 1584? Vi har ingen kjelder som fortel oss noko direkte om folketalet på bygda før vi kjem til 1666. For å få ei viss peiling på utviklinga av folketalet på 13-, 14- og 1500-talet, lyt vi ty til talet på gardsbruk. Alle som budde på bygda var knytte til gardsbruk, så brukstalet gir eit brukbart bilde av utviklinga i folketalet. Talet på gardsbruk er sett opp i tabell 1. Der finn vi òg den årlege prosentvise endringa i brukstalet.
Kor mange det var som døydde på Toten i denne epidemien, er ikkje vardalspresten og totenprestane einige om. I notatet han gjorde om pestofra på prestegarden, skriv presten i Vardal at «''then tid wor paa Toden hen død noget paa det fierde hundritt''», med andre ord at noko over 300 totningar gjekk med i pesten. Men ein annan stad skriv han: ''«bliff her død 700 personer som her Jens Capellan sagde mig. Men her Carll selff siger att det war 900»''.<ref>Finne-Grønn, 1920, s. 405 – 407</ref>  Kapellanen sa at 700 personar gjekk med, men soknepresten sjølv, Karl Tordson Skonk, meinte det var 900. Kor mange kan det ha vori som døydde av pest på Toten i 1584? Vi har ingen kjelder som fortel oss noko direkte om folketalet på bygda før vi kjem til 1666. For å få ei viss peiling på utviklinga av folketalet på 13-, 14- og 1500-talet, lyt vi ty til talet på gardsbruk. Alle som budde på bygda var knytte til gardsbruk, så brukstalet gir eit brukbart bilde av utviklinga i folketalet. Talet på gardsbruk er sett opp i tabell 1. Der finn vi òg den årlege prosentvise endringa i brukstalet.
Linje 95: Linje 94:


Folketalet i 1711 har vi rekna oss fram til ut frå kor mange det vart betalt skoskatt for dette året. Det blir ca 3 500. For å kontrollere dette, har vi gått ut frå den fyrste fullstendige folketeljinga som er i behald. Ho vart teken opp i 1769. Da var det 6 775 menneske på Toten. Reknar vi oss bakover med talet på registrerte fødde og døde som prestane har ført inn i kyrkjebøkene frå 1711 til 1769<ref>Prestane på Toten tok til å føre kyrkjebøker i 1695.</ref>,  kjem vi til at det var 3 511 totningar i 1711<ref>Nøkleby, 2013, s. 133 – 145</ref>.  Sjå tabell 2 og figur 2.
Folketalet i 1711 har vi rekna oss fram til ut frå kor mange det vart betalt skoskatt for dette året. Det blir ca 3 500. For å kontrollere dette, har vi gått ut frå den fyrste fullstendige folketeljinga som er i behald. Ho vart teken opp i 1769. Da var det 6 775 menneske på Toten. Reknar vi oss bakover med talet på registrerte fødde og døde som prestane har ført inn i kyrkjebøkene frå 1711 til 1769<ref>Prestane på Toten tok til å føre kyrkjebøker i 1695.</ref>,  kjem vi til at det var 3 511 totningar i 1711<ref>Nøkleby, 2013, s. 133 – 145</ref>.  Sjå tabell 2 og figur 2.
[[Fil:Nokleby svartedauden figur1.jpeg|miniatyr|Talet på gardsbruk 1340–1723. Talet for 1340 er usikkert. Frå 1528 og framover er tala henta frå skattelister og matriklar.]]
[[Fil:Nokleby svartedauden figur2.jpeg|miniatyr|Folketalet på Toten 1340–1711. Talet på folk føre 1666 er svært usikkert.]]
{| class="wikitable mw-collapsible"
{| class="wikitable mw-collapsible"
|+Tabell 1: Antal gardsbruk på Toten 1528–1723 og årleg prosentvis auke i brukstalet<ref>Kjelder for brukstala er: 1528: Gjengjerden; 1577: Jordbogenn till AggersHus beregnit fra Sct: Hans Baptistædag Anno 77; 1593: Bygningsskatten; 1624: Skatteliste 1624; 1669: Matrikkelen 1669; 1711: Skoskatten (ekstraskatten) 1711; 1723: Matrikkelforarbeidet 1723.</ref>
|+Tabell 1: Antal gardsbruk på Toten 1528–1723 og årleg prosentvis auke i brukstalet<ref>Kjelder for brukstala er: 1528: Gjengjerden; 1577: Jordbogenn till AggersHus beregnit fra Sct: Hans Baptistædag Anno 77; 1593: Bygningsskatten; 1624: Skatteliste 1624; 1669: Matrikkelen 1669; 1711: Skoskatten (ekstraskatten) 1711; 1723: Matrikkelforarbeidet 1723.</ref>
Linje 198: Linje 199:
* Ødegaard, S.-E. 2006, Stangeboka 2. Under konge og kirke. 1000 – 1660, Stange Historielag, Stange.
* Ødegaard, S.-E. 2006, Stangeboka 2. Under konge og kirke. 1000 – 1660, Stange Historielag, Stange.


  Schøning, 1754, s. 38, i Benedictow, 1992, s. 87.
== Referanser ==
  Benedictow, 2002, s. 21 – 30.
 
  Benedictow, 2002, s. 84.
<references />
  Benedictow, 2002, s. 68 – 74.
 
  Benedictow, 2002, s. 59 og 61.
[[Kategori:Pest]]
  Schøning, 1754, s. 38, i Benedictow, 1992, s. 87.
[[Kategori:Toten]]
  Om lag seks veker frå rottene blir smitta til dei døyr og rotteloppene hoppar over på menneske, samt inkubasjonstida hos menneske, som er omtrent åtte dagar.
{{nn}}
  Benedictow, 2002, s. 49 – 53.
  Harrison, 2000, s. 358.
  Benedictow, 2002, s. 64.
  Benedictow, 2002, s. 64, Harrison, 2000, s. 353.
  Sist på 1500-talet var det åtte kyrkjer på Toten. Det var kyrkjer på Hoff, Fjell, Balke, Kvem, Alfstad, Ås, Molstad og Dyste. Om det var enda fleire kyrkjer midt på 1300-talet, veit vi ikkje sikkert. Det er ikkje usannsynleg at det i alle fall var ei gardskyrkje på Gile.
  Furuset, Buer, Skjellerud, Nyset, Roset og Bradal er nokså sikkert namnegardar i Veståsen som vart lagde aude etter Svartedauden (Ødegaard, 1979, s. 79 – 82). Kor mange bruk kvar av desse namnegardane var delte i, veit vi ikkje.
  Ødegaard, 2006, s. 222 – 223.
  Lunden, 2002, s. 63 – 66.
  Benedictow, 2002, s. 129 – 143
  Gjengjerden 1514. NRJ, 1885, s. 5 – 6.
  Gjengjerden 1528. NRJ, 1906, s. 153 – 157.
  Lunden, 2002, s. 18 – 19.
  Ødegaard, 1984, s. 18 – 19.
  Nils Vegle var sokneprest i Vardal frå 1574 til 1588. Han var gift med dotter åt totenpresten Karl Tordson Skonk og fyrste kona hans, Gulog. Gulog døydde i pesten i 1584.
  Ein bartskjer var barberar og delvis lege. Seinare kom ordet feltskjer i bruk.
  Finne-Grønn, 1920, s. 405 – 407.
  195 gardsbruk med gjennomsnittleg 7 bebuarar våren 1584 gir 1 365 innbyggarar. 175 gardsbruk seinhaustes 1584 med gjennomsnittleg 7 bebuarar gir 1 225 innbyggarar og eit tap på 140 i peståret. Dersom gjennomsnittleg folketal per bruk gjekk ned til 6 på grunn av pesten, vil folketalet seinhaustes 1584 vera 1 050, og talet på daude i peståret 320. Desse måtane å rekne på gir oss ein tapsprosent frå ca 10 til 25. Om ikkje anna, viser dette at all folketalsberekning føre 1666 er usikker.
  Finne-Grønn, 1920, s. 397 – 398.
  Lunden, 2002, s. 123.
  Ormøy, 1992, s. 160 – 161.
  Lunden, 2002, s. 122.
  Lunden, 2002, s. 21.
  Dette stemmer godt med tal frå Gausdal. På grunnlag av koppskattlistene er det rekna ut at det var omtrent 8 personar på kvart gardsbruk i Gausdal i 1645 (Johannessen, 1990, s. 20).
  Benedictow, 2002, s. 86 – 89.
  1528: 137 bruk à 4,5 personar = 617 personar. 1624: 241 bruk à 4,5 personar = 1 085.
  Prestane på Toten tok til å føre kyrkjebøker i 1695.
  Nøkleby, 2013, s. 133 – 145.
  Kjelder for brukstala er: 1528: Gjengjerden; 1577: Jordbogenn till AggersHus beregnit fra Sct: Hans Baptistædag Anno 77; 1593: Bygningsskatten; 1624: Skatteliste 1624; 1669: Matrikkelen 1669; 1711: Skoskatten (ekstraskatten) 1711; 1723: Matrikkelforarbeidet 1723.