Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])

|bilde=Svartholmen under Huvenes Glommendalen 18980218.jpg|bildetekst=Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898. Annonse i [[Glommendalen (avis)|Glommendalen]] 18. februar dette året.}}

'''[[Svartholmen under Huvenes]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] som ikke lenger er bebodd.  

Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og eierne ga Jørgen Tandberg og Erik Overud i 1726 rett til å bygge sag -  og kvern­bruk på deres eiendom ved Svartholmfossen. Disse rettighetene berørte likevel ikke Huvenes sine interesser.

De første vi vet om på plassen Svartholmen var '''Ole Jonsen''' (1687 – 1761) og kona Anne Bergersdatter (1779 – 1754). Deres slekt satt her det meste av tiden eiendommen var i bruk, og brukerne i de tre neste generasjonen var sønnen Ole Johnsen, sønnesønnen Ole Jonsen (1743 – 1804) og sønnesønnens sønn Jon Olsen (1751 – 1823) som var gift Anne Amundsdatter (1748 – 1813). De hadde datteren Inger (1790 – 1832) gift  med Engebret Gundersen Sky­rud født 1786, og de fikk kjøpt Svartholmen. Inger og Engebret fikk i årene 1810 til 1830 ni barn.  

Engebret overdro plassen i 1840 til den eldste sønnen Gunder (1814 – 1902). Gunder giftet seg 2 år senere med Marte Arnesdatter født 1818 fra Spetalen. I årene fram til 1855 fikk paret fem barn.  

Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 fødde familien en hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret 10 år senere.

Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ''”Elvefløder”.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903) fikk ni barn i årene 1880 til 1899, men ingen av dem tok over Svartholmen.  

Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Han døde før 1910, og ved folketellingen dette året er brukere av gården, Berthe Larsen født 1844 fra [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], ” ''Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen”'', og hennes to barn, Alfred født 1880 og Elise født 1883.

Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919. 3 år senere ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud i 1951. De brukte jordveien fra sine eiendommer, mens husene til dels ble leid bort.

* Mer om personene på Svartholemen, se:[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 170. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=173}}

*{{Folketelling bosted land|pf01052067003804|Gunder Engebredtsen, Svartholmen Huvenæs|1875|Vinger prestegjeld|}}

*{{Folketelling|pf01052733000153|Engebret Gunders. Svartholmen, Svartholmen|1891|Vinger herred|}}

*{{Folketelling bosted land|pf01037058000032|Engebret Svartholmen, Svartholmen|1900|Vinger herred|}}

*{{Folketelling bosted land|pf01036405002334|Berthe Larsen, Svartholmen (gaard)|1910|Vinger herred|}}