Svarthus under Øiset øvre: Forskjell mellom sideversjoner

Svarthus under Øiset øvre (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 08:49

2 894 byte lagt til , 18. okt. 2022

ingen redigeringsforklaring

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

21 194

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 | gnr = 43
 | type = [[Husmannsplass]]
-|bilde=Svarthus under Øiset øvre kart etter 1860.jpg|bildetekst=Kartutsnittet vise beliggenheten til Svarthus. Nordøst for Svarthus er  husmannsplassen [[Aur øvre under Øiset øvre|Aur]] og [[Kalmyra nedre under Øiset øvre|Kalmyra]] merket av med to svarte punkter. (Aur lengst øst) {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|Etter 1800}}}}
+|bilde=Svarthus under Øiset øvre kart etter 1860.jpg|bildetekst=Kartutsnittet vise beliggenheten til Svarthus. Nordøst for Svarthus er  husmannsplassene [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8) |Aur]] og [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]] merket av med to svarte sirkler. (Aur lengst sør).  Kart: [[Statens kartverk]] (Etter 1862)}}
-Husmannsplassen '''[[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] har en historie som går svært langt tilbake i tid.
+'''[[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har en historie som går svært langt tilbake i tid.
-I 1588/89 er Svarthus nevnt som [[ødegard]] og i 1616 som ødeplass. Noen bruker etter dette hører vi ikke om før i 1620 - årene, og i 1690 ble Svarthus lagt til Øiset øvre. Futen John Stenkuhl, en storspekulant i eiendommer i Solør - Odal på den tiden, hadde kjøpt plassen og senere overdratt den til svigersønnen sorenskriver Bendix Hejde på Øiset øvre. Siden har Svarthus ligget til Øiset.
+I 1588/89 er Svarthus nevnt som [[ødegard]] og i 1616 som ødeplass. Noen brukere etter dette hører vi ikke om før rundt 1627 da Engebret Eriksen (1604 – 1672) kom hit. Engebret var gift med Malene Asgautsdatter (1592 – 1690) fra Gjermshus. Hvor Engebret var født vet vi ikke. Deres barn som er kjent, er Hans født omkring 1634, Gunhild omkring 1638, deretter Syver og så Ole omkring 1645.
-Plassen var ubebodd i 1701, men fra året etter var den husmannsplass under Øiset øvre like til 1816. Det nygifte paret Hans Olsen og Ingrid Knutsdatter som begge hadde tjent hos Hejde, kom i 1702 til Svarthus som oppsittere. Der fikk de 7 barn i årene 1703 til 1719. Barnedødeligheten var stor, og bare 3 av barna vokste opp.
+Brukere etter dem var sønnen Hans Engebretsen og Marte Olsdatter født omkring 1654. Denne familien hadde vært i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] før de kom til Svarthus hvor de fire yngste av deres åtte barn ble født: Maren i 1690, Malene i 1693 og tvillingene Jon og Marthe i 1696 som begge døde samme år. Barnas mor døde også i 1696, og Hans giftet seg kort etter i Strøm kirke med Åse Olsdatter, men ble enkemann igjen allerede året etter. Hans inngikk så giftemål med Rønnaug Pedersdatter som var enke på Sand i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], og sammen fikk de datteren Anne her på Svarthus i 1699. Ikke lenge etter flyttet familien til Sør-Odal.
-Det kom nye brukere til Svarthus omkring 1730. Det var Ole Olsen (1698 – 1785) og Rønnaug Bergersdatter (1704 – 1761) som også fikk 7 barn.
+I 1690 hadde Svarthus blitt lagt til Øiset øvre. Futen John Stenkuhl, en storspekulant i eiendommer i Solør - Odal på den tiden, hadde kjøpt plassen og senere overdratt den til svigersønnen [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskriver]] Bendix Hejde på Øiset øvre. Siden har Svarthus ligget til Øiset.
-De ble etterfulgt av neste generasjon da sønnen Hans Olsen Svarthus født 1730 tok over. Han var gift med Dorte Iversdatter (1740 – 1783)  Som enkemann giftet Hans seg i 1785 med Anne Klemetsdatter Grønnerud. Hans Olsen flyttet omkring 1798 til [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]] og ble etterfulgt på Svarthus av Ole Gulbrandsen født 1762 og Malene Arnesdatter født 1770. De flyttet i 1816 tilbake til [[Aur øvre under Øiset øvre|Aur øvre]] hvor de også hadde bodd før de kom til Svarthus. De hadde i alt 10 barn hvor de 4 eldste i og den yngste i var født på Aur. Sønnen Ole giftet seg med en enke på [[Kurudbakken under Kurud|Kurudbakken]] og flyttet dit. Han brukte Svarthus som familienavn og den dag i dag omtales også Kurudbakken som Svarthus.
+Plassen var ubebodd i 1701, men fra året etter og fram til 1816 var den husmannsplass under Øiset øvre. Det nygifte paret Hans Olsen og Ingrid Knutsdatter som begge hadde tjent hos Hejde, kom i 1702 til Svarthus som oppsittere. Her fikk de disse sju barna, men bare tre av dem vokste opp: Ole (1703 – 1709), Bendik født 1706, Lisabeth i 1711, Olia (1713 – 1718), Barbara (1715 – 1718), Gisken 1718 d. s. år og Ole i 1719. Far til Hans var knappmaker Ole Arvesen født omkring 1645 og døde hos sin sønn på Svarthus i 1718.
-Etter at denne familien flyttet tilbake til Aur, har det ikke bodd folk på Svarthus.
+Det kom nye brukere til Svarthus omkring 1730. Det var sør-odølingene Ole Olsen (1702 – 1785) fra Ånnerud og Rønnaug Bergersdatter (1700 – 1761) fra Skjulstad under Oppstad. Eldstebarnet Berte var født i 1732 på Ånnerud og her på Svarthus fikk de i 1734 sønnen Lars som døde som barn, Berger i 1736, Ole i 1738, Hans i 1739, Embret i 1743, Torkild i 1745 d. s. år og Torkild i 1747.
-== Kilder og litteratur ==
+Ole Olsen og Rønnaug Bergersdatter ble etterfulgt av sønnen Hans Olsen Svarthus. Hans var gift med Dorte Iversdatter (1735 – 1783) fra Sør-Odal. Deres først barn Ivar var født på Sandbakken under Fulu, Sør-Odal i 1765, mens de fire yngste Rønnaug (1768 – 1771), Ole i 1772, Lars i 1775 og Kristoffer (1779 – 1781) ble født på Svarthus. Hans ble enkemann i 1783 og giftet seg to år senere med Anne Marie Klemetsdatter født 1761 fra Sigernesmoen. Ekteparet ble boende på Svarthus i noen år og fikk her døtrene Dorthe i 1786 d. s. år og Mari i 1787. Familien flyttet før 1795 til [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]] der det igjen ble familieforøkelse. Anne Marie og Hans døde der i 1809.
-* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=289}}. s. 286.
+Denne familien ble etterfulgt av Ole Gulbrandsen født 1762 fra Bingen i [[Brandval kommune|Brandval]] og Malene Arnesdatter født 1769 fra Svinøre i [[Grue kommune|Grue]]. De kom flyttende til Svarthus sammen med barna Arne født 1791 og Kristian i 1793 som begge var født på Hynden i Brandval samt Olia og Gulbrand født på Aur øvre i henholdsvis 1797 og 1798.
+Ved folketellingen i 1801 er  Ole Gulbrandsen benevnt "Bonde og gaardbeboer". På Svarthus har også en annen familie tilhold:  "Husmand med Jord" Hågen Olsen 40 år, kona Lisbeth Evensdatter 35 år og døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. Denne familien oppholdt seg her på Svarthus mens de var i gang med å etablere seg på [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]].
+I årene som fulgte fikk Ole og Malene flere barn: Ole i 1802, Anne i 1804, Kari (1807 – 1822), Marthe i 1809 og Maren i 1812. I 1816 flyttet familien tilbake til [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]] hvor de også hadde bodd noen år før de kom til Svarthus. Senere flyttet Ole og Malene til Tuskin i Brandval, og etter det ble Svarthus liggende ubebodd.
+Sønnen Ole Olsen giftet seg med enke Eli Olsdattter på [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)|Kurudbakken]] under Kurud og flyttet dit. Ole brukte Svarthus som familienavn, og den dag i dag omtales også Kurudbakken som Svarthus.
+==Kilder og litteratur==
+*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 286. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=289}}
+*Arbeidsdokumentet ''"Svarthus under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
+*{{Folketelling|pf01058240001568|Ole Gulbrandsen, Svarthuus|1801|Vinger prestegjeld|}}
 [[Kategori:Husmannsplasser]]
 [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
+[[Kategori:Vinger]]
+{{bm}}