Svedjebruk: Forskjell mellom sideversjoner

kat.
(Lagt til bilder)
(kat.)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Svedjebrenning.jpg|Svedjebrenning på Finnskogen. Omtrent slik kan det ha sett ut under prosessen med å svi av skog for å få god dyrkingsjord.|Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
{{thumb|Svedjebrenning.jpg|Svedjebrenning på Finnskogen. Omtrent slik kan det ha sett ut under prosessen med å svi av skog for å få god dyrkingsjord.|Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
{{thumb|Svedjebrenning4.jpg|Svedjebrenning på Finnskogen.|Foto: Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
{{thumb|Svedjebrenning4.jpg|Svedjebrenning på Finnskogen.|Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
{{thumb|Svedjemark.jpg|Etter svedjebrenningen på Finnskogen.|Foto: Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
{{thumb|Svedjemark.jpg|Etter svedjebrenningen.|Ingunn Holm / Riksantikvaren|2010}}
'''[[Svedjebruk]]''' er jordbruk basert på at man svir av skog og sår i aska. Særlig [[rug]] gir gode avlinger ved svedjebruk når den sås i aske som fortsatt er varm. Metoden er særlig knytta til [[skogfinner|skogfinnene]], som hadde lært den av russere. Mens man i Russland drev svedjebruk i løvskog brukte finnene granskog, noe som ga langt bedre resultat. Svedjebruket holdt seg på [[Finnskogen]] helt til 1850-åra, mens det andre steder på [[Østlandet]] og i [[Sverige]] opphørte langt tidligere. Den særegne formen for jordbruk var et viktig skille mellom den finske og den norske befolkninga i [[Solør]], og skogfinnene ble til tider omtalt som ''svedjefinner''.
'''[[Svedjebruk]]''', også kalt bråtebruk, er jordbruk basert på at man svir av skog og sår i aska. Særlig [[rug]] gir gode avlinger ved svedjebruk når den sås i aske som fortsatt er varm. Metoden er særlig knytta til [[skogfinner|skogfinnene]], som hadde lært den av russere. Mens man i Russland drev svedjebruk i løvskog brukte finnene granskog, noe som ga langt bedre resultat. Svedjebruket holdt seg på [[Finnskogen]] helt til 1850-åra, mens det andre steder på [[Østlandet]] og i [[Sverige]] opphørte langt tidligere. Den særegne formen for jordbruk var et viktig skille mellom den finske og den norske befolkninga i [[Solør]], og skogfinnene ble til tider omtalt som ''svedjefinner.''
 
Det finnes også norske tradisjoner for svedjebruk som går lenger tilbake. Det er ikke mulig å datere sikkert når [[bråtebruket på Toten]] tok til, men det er langt eldre, og trolig minst like gammelt som åkerbruken.  


Metoden består i at man i april hogde ned skogen i det området man ville dyrke opp. Etter kvisting ble det groveste tømmeret fjerna og brukt til bygningstømmer, mens resten ble liggende. I løpet av sommer og høst tørka kvaen, og på vinteren ble granbar og kvist pakka tettere sammen av snøen. Det var en stor fordel om det var mye barnåler på bakken. Den andre sommeren kunne man svi området. Dette var en sårbar fase, der man var avhengig av at det ikke blåste for mye slik at man beholdt kontroll over bråtebrannen og at ikke aska forsvant. Man trengte også regn så kort tid som mulig etter avsviinga slik at aska ble liggende som ei skorpe.  
Metoden består i at man i april hogde ned skogen i det området man ville dyrke opp. Etter kvisting ble det groveste tømmeret fjerna og brukt til bygningstømmer, mens resten ble liggende. I løpet av sommer og høst tørka kvaen, og på vinteren ble granbar og kvist pakka tettere sammen av snøen. Det var en stor fordel om det var mye barnåler på bakken. Den andre sommeren kunne man svi området. Dette var en sårbar fase, der man var avhengig av at det ikke blåste for mye slik at man beholdt kontroll over bråtebrannen og at ikke aska forsvant. Man trengte også regn så kort tid som mulig etter avsviinga slik at aska ble liggende som ei skorpe.  
Linje 15: Linje 17:


* {{Fredsriket}}
* {{Fredsriket}}
== Eksterne lenker ==
*Film fra Nordiska museet som viser Svedjebruk [[https://www.youtube.com/watch?v=0S7LTbJ-ErQ]]


[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finner og kvener]]
{{bm}}
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
30 620

redigeringer