Svenskeveien: Forskjell mellom sideversjoner
(ny artikkel, under arbeid) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud. | Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud. | ||
Klenodium | ===Klenodium=== | ||
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den. | Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Erland Steenberg forteller at han kløvet mat til svenskene som bygde veien. | Erland Steenberg forteller at han kløvet mat til svenskene som bygde veien. | ||
Erlings kaffekokeri | ===Erlings kaffekokeri=== | ||
Et stykke innenfor Spærmyr dukker et annet klenodium brått opp på din høyre side; her "bygde" Erling Kopsland, som i sin tid eide Temte gård, en flott rasteplass innunder et steinutspring. | Et stykke innenfor Spærmyr dukker et annet klenodium brått opp på din høyre side; her "bygde" Erling Kopsland, som i sin tid eide Temte gård, en flott rasteplass innunder et steinutspring. | ||
Kopsland brukte plassen som hvileplass for seg og hesten når de kom fra bygda. Her hadde han lagt opp tyrived så det skulle være lett å gjøre opp varme, og innunder steinhella var det lunt og godt å sitte. | Kopsland brukte plassen som hvileplass for seg og hesten når de kom fra bygda. Her hadde han lagt opp tyrived så det skulle være lett å gjøre opp varme, og innunder steinhella var det lunt og godt å sitte. | ||
Over utspringet er teksten "Erlings kaffekokeri" hogd ut til minne om Kopsland. Dette ble gjort på oppdrag av Arvid Falk som kjøpte gården og skauen etter Kopsland, som ikke hadde barn. | Over utspringet er teksten "Erlings kaffekokeri" hogd ut til minne om Kopsland. Dette ble gjort på oppdrag av Arvid Falk som kjøpte gården og skauen etter Kopsland, som ikke hadde barn. | ||
Horgensetra | ===Horgensetra=== | ||
Tar man av østover etter kaffekokeriet, kommer man til Horgensetertjern og Horgensetra som ligger på en høyde nord for vannet. | Tar man av østover etter kaffekokeriet, kommer man til Horgensetertjern og Horgensetra som ligger på en høyde nord for vannet. | ||
Denne setra er imdlertid ikke den første ved Horgensetertjern - på sørøstsida av vannet ligger nemlig tuftene etter den opprinnelige setra, idag kalt Gamlevollen. | Denne setra er imdlertid ikke den første ved Horgensetertjern - på sørøstsida av vannet ligger nemlig tuftene etter den opprinnelige setra, idag kalt Gamlevollen. | ||
Her finnes ikke spor etter den nedbrente gamlesetra, men det er blitt funnet aske og potteskår i jorda. Da setra brant, ble huset bygd opp igjen på andre sida av vannet, - etter sigende fordi budeiene ikke ville bo så nære Ulerporten fordi huldra bråkte så fælt ! - Men hva er så Ulerporten ? | Her finnes ikke spor etter den nedbrente gamlesetra, men det er blitt funnet aske og potteskår i jorda. Da setra brant, ble huset bygd opp igjen på andre sida av vannet, - etter sigende fordi budeiene ikke ville bo så nære Ulerporten fordi huldra bråkte så fælt ! - Men hva er så Ulerporten ? | ||
Ulerporten | ===Ulerporten=== | ||
I fjellet litt sør for Gamlevollen sees tydelig ei "dør" eller portal midtveis i veggen, antagelig forårsaket av vann som har trengt seg ned gjennom løsere bergarter og sprengt ut "porten". Ikke vanskelig å forstille seg at det i gammel tid kan ha vært knyttet overtro til dette stedet! | I fjellet litt sør for Gamlevollen sees tydelig ei "dør" eller portal midtveis i veggen, antagelig forårsaket av vann som har trengt seg ned gjennom løsere bergarter og sprengt ut "porten". Ikke vanskelig å forstille seg at det i gammel tid kan ha vært knyttet overtro til dette stedet! | ||
===Navneberg=== | |||
Like inntil Solbergvannsveien, på vestsiden et stykke ovenfor Årbogen, ligger det også et navneberg. Inskripsjoner fra begynnelsen av 1800-tallet er godt synlige. | Like inntil Solbergvannsveien, på vestsiden et stykke ovenfor Årbogen, ligger det også et navneberg. Inskripsjoner fra begynnelsen av 1800-tallet er godt synlige. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Basert på artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida www.eiker.org | *Basert på artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida www.eiker.org | ||
*Kilder: Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, Randi Stensmyren (muntlige kilder) | |||
Sideversjonen fra 29. nov. 2009 kl. 17:24
Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud.
Klenodium
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den.
Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder abvrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går via Utsikten innover til Spærmyr, og går så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra.
En søknad fra Chr. Steenberg som ble behandlet av Nedre Eiker Formannskap 26. juli 1934 viser at det var et samarbeid om denne veien skogeierne imellom. Søknaden gjaldt en bevilgning på kr. 25, - til denne nye veien, og det ble av formannskapet innvilget kr. 12,50. Erland Steenberg forteller at han kløvet mat til svenskene som bygde veien.
Erlings kaffekokeri
Et stykke innenfor Spærmyr dukker et annet klenodium brått opp på din høyre side; her "bygde" Erling Kopsland, som i sin tid eide Temte gård, en flott rasteplass innunder et steinutspring. Kopsland brukte plassen som hvileplass for seg og hesten når de kom fra bygda. Her hadde han lagt opp tyrived så det skulle være lett å gjøre opp varme, og innunder steinhella var det lunt og godt å sitte. Over utspringet er teksten "Erlings kaffekokeri" hogd ut til minne om Kopsland. Dette ble gjort på oppdrag av Arvid Falk som kjøpte gården og skauen etter Kopsland, som ikke hadde barn.
Horgensetra
Tar man av østover etter kaffekokeriet, kommer man til Horgensetertjern og Horgensetra som ligger på en høyde nord for vannet. Denne setra er imdlertid ikke den første ved Horgensetertjern - på sørøstsida av vannet ligger nemlig tuftene etter den opprinnelige setra, idag kalt Gamlevollen. Her finnes ikke spor etter den nedbrente gamlesetra, men det er blitt funnet aske og potteskår i jorda. Da setra brant, ble huset bygd opp igjen på andre sida av vannet, - etter sigende fordi budeiene ikke ville bo så nære Ulerporten fordi huldra bråkte så fælt ! - Men hva er så Ulerporten ?
Ulerporten
I fjellet litt sør for Gamlevollen sees tydelig ei "dør" eller portal midtveis i veggen, antagelig forårsaket av vann som har trengt seg ned gjennom løsere bergarter og sprengt ut "porten". Ikke vanskelig å forstille seg at det i gammel tid kan ha vært knyttet overtro til dette stedet!
Like inntil Solbergvannsveien, på vestsiden et stykke ovenfor Årbogen, ligger det også et navneberg. Inskripsjoner fra begynnelsen av 1800-tallet er godt synlige.
Kilder
- Basert på artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida www.eiker.org
- Kilder: Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, Randi Stensmyren (muntlige kilder)