Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
lenker, korr.
(Jeg er konservator ved MiA Museene i Akershus og forsker på denne fotografen. Informasjoner er verifisert av familien hennes.) |
(lenker, korr.) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av | [[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg|miniatyr|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]] | ||
'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i [[Østerrikegata]], i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren. | |||
== Familie == | |||
Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut | Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brændshøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brændshøi Digerud (1947) og Kari Brændshøi (1950–2003). | ||
== Fotografisk virke == | |||
Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun | Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av [[Gardermoen skole]], hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til. | ||
I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen. | I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen. | ||
== Ettermæle == | |||
Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier. | Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier. | ||
7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [ | 7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok [[Museene i Akershus]] inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus», arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
*{{Bonge 1980}} | *{{Bonge 1980}} | ||
*''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}. | *''Romerikes Blad''. Lillestrøm 6. april 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19970406_0_77_1}}. | ||
*{{hbr1-1|pc00000003668627|Synøve Brændshøi}} | *{{hbr1-1|pc00000003668627|Synøve Brændshøi}}. | ||
== Eksterne lenker == | |||
* [https://mia.no/museumstjenesten/ut-i-lyset «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus»] | |||
{{Preus fotoregister}} | {{Preus fotoregister}} | ||
{{DEFAULTSORT:Brændshøi, Synnøve}} | {{DEFAULTSORT:Brændshøi, Synnøve}} | ||