276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Endrer kategori til "Kurvbinding".) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tågsøljer.jpg|«Søljer» bundet av tæger. Vest-Telemark ca 1975.}} | |||
'''Tågarbeid''' er et bindingsarbeid og en utbredt [[husflid|håndverksteknikk]] både i Norge og i andre land. | <noinclude>{{thumb|Graving av tæger.jpg|Graving av tæger i Numedal|Linda Thiis}}</noinclude> | ||
'''[[Tågarbeid]]''' er et bindingsarbeid og en utbredt [[husflid|håndverksteknikk]] både i Norge og i andre land. | |||
I Norge er nesten all kurvbinding utført med [[tæger]] av kløvde bjerkerøtter. Det er mulig å bruke røtter av [[gran]], [[furu]], [[brisk|einer]] eller [[or]], men disse er ikke så smidige som [[bjørk|bjerk]]. Enkelte landsdeler kan ha sine særtrekk og teknikker. | I Norge er nesten all kurvbinding utført med [[tæger]] av kløvde bjerkerøtter. Det er mulig å bruke røtter av [[gran]], [[furu]], [[brisk|einer]] eller [[or]], men disse er ikke så smidige som [[bjørk|bjerk]]. Enkelte landsdeler kan ha sine særtrekk og teknikker. | ||
Bjerkerøttene finner en lettest i gamle torvmyrer, men kan også finnes i sandbanker ved sjøkanten, i sagflishauger og lignende. Innsamlingen av røttene foregår helst tidlig på våren når barken svår lett av, men de kan sankes helt til frosten kommer. De sterkeste tegene sankes på ettersommeren og høsten. Røttene må barkes, renses og oftest( splittes) kløves. Tægene kløves fra den tykkeste enden og frametter. Det er en fordel at røttene er så lange som mulig. | Bjerkerøttene finner en lettest i gamle torvmyrer, men kan også finnes i sandbanker ved sjøkanten, i sagflishauger og lignende. Innsamlingen av røttene foregår helst tidlig på våren når barken svår lett av, men de kan sankes helt til frosten kommer. De sterkeste tegene sankes på ettersommeren og høsten. Røttene må barkes, renses og oftest( splittes) kløves. Tægene kløves fra den tykkeste enden og frametter. Det er en fordel at røttene er så lange som mulig.</onlyinclude> | ||
Fra gammelt av var det kurver til forskjellig behov som ble laget: sendingskurver, flatbrødkurver, stoppekurver, sykurver, ullkurver med mer. I nyere tid kan en se tæger brukt i hylser for glass og vinflasker, eller som brosjer eller «søljer». | Fra gammelt av var det kurver til forskjellig behov som ble laget: sendingskurver, flatbrødkurver, stoppekurver, sykurver, ullkurver med mer. I nyere tid kan en se tæger brukt i hylser for glass og vinflasker, eller som brosjer eller «søljer». | ||
I Norge er det er funnet rester av tågarbeid fra [[vikingtiden]] ([[Osebergskipet]]), som muligens har vært dronning Åsas smykkeskrin | I Norge er det er funnet rester av tågarbeid fra [[vikingtiden]] ([[Osebergskipet]]), som muligens har vært dronning Åsas smykkeskrin. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||
[http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/nordosterdalsmuseet/22_03_taeger.htm Museumsnett.no] | [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/nordosterdalsmuseet/22_03_taeger.htm Museumsnett.no] | ||
[[Kategori: | |||
{{F1}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Husflid]] | |||
[[Kategori:Korgbinding]] | |||