Tømte (Stange gnr. 8): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge       =  
| bgfarge =  
| navn         = Tømte
| navn = Tømte
| bilde         = No-nb digibok 2012022308095 0055 1.jpg
| bilde = Tømte nedre i Sbb.JPG
| bildestr     =  
| bildestr =  
| bildetekst   = Nedre Tømte i ''Stange bygdebok'', 1951.
| bildetekst = Nedre Tømte i ''Stange bygdebok'', 1951.
| altnavn       =  
| altnavn =  
| førstnevnt   = 1600-tallet?
| førstnevnt = 1600-tallet?
| ryddet       =  
| ryddet =  
| sted         = Ottestad (Stange)
| sted = Ottestad
| kommune       = [[Stange kommune|Stange]]
| kommune = [[Stange kommune|Stange]]
| fylke         = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 8
| gnr = 8
| bnr           = 1 og 2
| bnr = 1 og 2
| bruk         =  
| bruk =  
| type         =
| type = Gård
| postnr       = 2312
| postnr = 2312
| sokn = Ottestad
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2012022308095 0055 1.jpg|Nedre Tømte i ''Stange bygdebok'', 1951.}}</includeonly>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2012022308095 0055 1.jpg|Nedre Tømte i ''Stange bygdebok'', 1951.}}</includeonly>
'''[[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]]''' (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i [[Stange]]. Garden oppsto som plass under nabogarden [[Tokstad (Stange)|Tokstad]] (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og [[Ideal flatbrødfabrikk]] ligger her.
'''[[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]]''' (tidligere løpenummer 11) er en [[Matrikkelgarder i Stange|matrikkelgard]] i [[Stange]]. Garden oppsto som plass under nabogarden [[Tokstad (Stange gnr. 7)|Tokstad]] (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og [[Ideal flatbrødfabrikk]] ligger her.</onlyinclude>


== Navnet ==
Navnet «Tømte» var ifølge [[Oluf Rygh]] opprinnelig ''Tymter'', flertall av ei sideform av ''tupt'', som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på [[Ottestad]].
Navnet «Tømte» var ifølge [[Oluf Rygh]] opprinnelig ''Tymter'', flertall av ei sideform av ''tupt'', som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på [[Ottestad]].
</onlyinclude>


== Adelsgods ==
== Adelsgods ==
<onlyinclude>
 
På [[1600-tallet]] var de fleste gardene på [[Hedmarken]] ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken [[Torbern Torbernsen Skaktavl d.y.]] (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud).</onlyinclude><ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'' bind VI, side 444-445.</ref><onlyinclude> Ifølge [[Martin Veflingstad]] er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige [[setegard]]er på Hedmarken, nemlig [[Nordvi]], [[Ulven (Ringsaker)|Ulven]] og [[Skapal]].</onlyinclude>
På [[1600-tallet]] var de fleste gardene på [[Hedmarken]] ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken [[Torbern Torbernsen Skaktavl d.y.]] (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud).<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'' bind VI, side 444-445.</ref> Ifølge [[Martin Veflingstad]] er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige [[setegard]]er på Hedmarken, nemlig [[Nordvi]], [[Ulven (Ringsaker)|Ulven]] og [[Skapal]].


Ved matrikuleringa 1669 ble «Tømbte engeslett» (½ hud) brukt under Tokstad. Den var opprinnelig [[krongods]], muligens [[Storhamargodset|Storhamargods]], men hadde på det tidspunktet vært i besittelse av generalmajor [[Georg Reichwein]] på [[Åker]]. Reichwein var død i 1667, og enka [[Inger Rytter]] (1630-1697) ble gift på nytt med [[Nicolaus Helvaderus]] (død 1678). Han solgte ved skjøte 29. januar 1670, tinglyst 29. mai 1671 Tokstad med Tømte, samt nabogardene [[Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange)|Arstad]] (gnr. 17) til [[Arent van Kempen]].
Ved matrikuleringa 1669 ble «Tømbte engeslett» (½ hud) brukt under Tokstad. Den var opprinnelig [[krongods]], muligens [[Storhamargodset|Storhamargods]], men hadde på det tidspunktet vært i besittelse av generalmajor [[Georg Reichwein]] på [[Åker]]. Reichwein var død i 1667, og enka [[Inger Rytter]] (1630-1697) ble gift på nytt med [[Nicolaus Helvaderus]] (død 1678). Han solgte ved skjøte 29. januar 1670, tinglyst 29. mai 1671 Tokstad med Tømte, samt nabogardene [[Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange)|Arstad]] (gnr. 17) til [[Arent van Kempen]].
Linje 31: Linje 32:
I 1688 var oberst [[Jacob Bülow]] på Åker blitt eier av Tokstad med Tømte engeslett. På denne tida var [[Alf Torstensen Nøttestad]] (ca. 1629-1702) bruker av begge disse gardene. Han var gift med dattera til Arent van Kempen, [[Margrethe Arentsdatter van Kempen]].
I 1688 var oberst [[Jacob Bülow]] på Åker blitt eier av Tokstad med Tømte engeslett. På denne tida var [[Alf Torstensen Nøttestad]] (ca. 1629-1702) bruker av begge disse gardene. Han var gift med dattera til Arent van Kempen, [[Margrethe Arentsdatter van Kempen]].


15. mai 1712 testamenterte [[Anne Cathrine Trane]] (enka etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til søstra [[Elen Trane]], og denne solgte 16. september 1712 Tømte til oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) på Åker for 50 riksdaler.<ref>Det er uklart om Tømte og de andre gardene har fulgt Åker hele vegen. Reichwein, Bülow og Brockenhuus satt på Åker, men det er ikke funnet noe som tyder på at van Kempen gjorde det.</ref> Ved matrikuleringa 1723 var oberst Brockenhuus stadig eier, og oppsitteren på garden var da Hans Pedersen (født rundt 1666, begravet 22. januar 1751). Han var gift med Eli Pedersdatter (1677-14. februar 1768), og de hadde fire barn:
15. mai 1712 testamenterte [[Anne Cathrine Trane]] (enka etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til søstra [[Elen Trane]], og denne solgte 16. september 1712 Tømte til oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) på Åker for 50 riksdaler.<ref>Det er uklart om Tømte og de andre gardene har fulgt Åker hele vegen. Reichwein, Bülow og Brockenhuus satt på Åker, men det er ikke funnet noe som tyder på at van Kempen gjorde det.</ref> Ved matrikuleringa 1723 var oberst Brockenhuus stadig eier, og oppsitteren på garden var da Hans Pedersen.
# Gunhild, døpt 7. februar 1716.
 
# Mallin, døpt 27 . desember 1718, 1747 gift med Amund Skjønnesen Kjonerud.  
 
# Anders, 12. mars 1727 trolovet med Alis Eriksdatter Sålerud.
'''Hans Pedersen''' (1666-1751) var oppsitter i 1723. Han var gift med '''Eli Pedersdatter''' (1677-1768). Dehadde barna:
# Ole Hansen, født rundt 1718, begravet 16. februar 1800, 1744 gift med Mari Jonsdatter.
# Anders Hansen (født før 1714) bodde på Tømte da han 3. april 1727 giftet seg med Alis Eriksdatter på Sålerud.
# Gunhild Hansdatter (1716-), trolig død ung. finner henne ikke hverken som gift eller død.
# Malene Hansdatter (1718-1798), ble i 1747 gift med Amund Skjønnesen (1718-1758) på Kjonerud. Se [[Berget (Stange gnr. 161/1)|Berget]] hvor Amund døde og [[Bredsvoll (Stange gnr. 66/1)|Bredsvoll]] hvor Malene døde.  
# Ole Hansen (1718-1800), bodde på Tømte da han i 1744 giftet seg med Mari Jonsdatter. Han ble første sjøleier av gården, se under.
 
I 1723 ble det sådd disse avlingene på Tømte: 5 skjepper bygg, 5 skjepper havre og 1 skjeppe erter. Tienden var på 2 skjepper bygg, 1 skjeppe 2 settunger havre og 1 skjepper erter samt litt lin, og det ble avlet 2 læss høy. Garden fødde samme år tre kyr og tre sauer, og leide seter.


I 1723 ble det sådd disse avlingene på Tømte : 5 skjepper bygg, 5 skjepper havre og 1 skjepoe erter. Tienden var 2 skjepper bygg, 1 skjeppe 2 settunger havre og 1 skjepper erter samt litt lin, og det ble avlet 2 læss høy. Garden fødde samme år tre kyr og tre sauer, og leide seter.
 
'''Anders Hansen''' og '''Alis Eriksdatter''' bodde først på Tømte, men flyttet siden til Sveeplassen under Fjettre. De hadde barna:
 
# Hans Andersen (1727-) født Tømte
# Maria Andersdatter (1730-1730), født og død på Sveeplassen
# Eli Andersdatter 1730-1730), født og død på Sveeplassen
# Erik Andersen (1734-) født på Sveeplassen
 
Det er mulig dette paret forsvant ut fra bygda. Ingen av dem finnes notert som begravet i kirkeboka.


== Sjøleie ==
== Sjøleie ==
Veflingstad oppgir at «geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus» med flere solgte Tømte ved skjøte 27. mai 1769 for 200 riksdaler. Han oppgir imidlertid ikke noe fornavn på selgeren, eller hvilket slektskap han hadde til Jørgen Otto Brockenhuus. Ettersom salget fant sted rundt den tida enka etter oberst Brockenhuus døde, er det rimelig å anta at det er snakk om en arving. I alle tilfelle ble garden solgt til Ole Hansen, sønn av Hans Pedersen, og han ble den første sjøleieren på Tømte. Han fikk tre døtre sammen med Mari Jonsdatter:  
Veflingstad oppgir at «geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus» med flere solgte Tømte ved skjøte 27. mai 1769 for 200 riksdaler. Han oppgir imidlertid ikke noe fornavn på selgeren, eller hvilket slektskap han hadde til Jørgen Otto Brockenhuus. Ettersom salget fant sted rundt den tida enka etter oberst Brockenhuus døde, er det rimelig å anta at det er snakk om en arving. I alle tilfelle ble garden solgt til Ole Hansen, sønn av Hans Pedersen, som da ble den første sjøleieren på Tømte.
# Cathrine, døpt 12. juli 1744, død 12. juli 1823, gift med 1773 Christian Jacobsen (født rundt 1745, død 31. januar 1817).  
# Eli, døpt 23. mars 1749.
'''Ole Hansen''' (1718-1800) og '''Mari Jonsdatter''' fikk disse barna:  
# Gunhild (1752-1811).
# Catrine Olsdatter (1744-1823) født på Tømte, gift i 1773 med neste eier, Kristian Jacobsen (1745-1817).
# Eli Olsdatter (1749-), født på Tømte
# Gunhild Olsdatter (1752-1811) født på Tømte, døde på Tømte i 1811
21. desember 1785 solgte Ole Hansen garden videre til svigersønnen Kristian Jacobsen, mot føderåd til seg sjøl og kona.


21. desember 1785 solgte Ole Hansen garden videre til svigersønnen Christian Jacobsen, mot føderåd til seg sjøl og kona. Christian Jacobsen og Cathrine Olsdatter fikk tre barn:  
'''Kristian Jacobsen''' (1745-1817) og '''Cathrine Olsdatter''' (1744-1823) fikk disse barna:  
# Mari, døpt 23. mars 1774, død 14. september 1861, gift med Gudmund Gulbrandsen (født rundt 1784, død 2. mai 1859).
# Mari Kristiansdatter (1774-1861), gift med Gudmund Gulbrandsen (1784-1859), neste eier
# Ole, døpt 29. august 1779.
# Ole Kristiansen (1779-)
# Johanne, døpt 9. november 1783, død 1785.
# Johanne Kristiansdatter (1783-1785)


30. april 1788 pantsatte Christian garden til generalkrigskommissær von Oppen, Kristiania, ved broren kaptein von Oppen på [[Veflingstad]]. 1. oktober 1802 var Christian Jacobsen eier. Skylda var fortsatt ½ hud, takst 300 riksdaler. I [[sølvskatten 1816]] var Christian stadig ført som eier, garden hadde ei takst på 400 spesidaler og ei gjeld på 150 spesidaler, og Christian betalte 4 spesidaler og 105 skilling i sølv. Christian døde 1817, og ved skjøte 4. april 1817 solgte enka Cathrine Olsdatter garden til dattera Marie Christiansdatter for 899 spesidaler. Hun var gift med Gudmund Gulbrandsen, og de fikk tre barn:  
30. april 1788 pantsatte Kristian garden til generalkrigskommissær von Oppen, Kristiania, ved broren kaptein von Oppen på [[Vevlingstad (Stange gnr. 59/1)|Veflingstad]]. 1. oktober 1802 var Kristian Jacobsen eier. Skylda var fortsatt ½ hud, takst 300 riksdaler. I [[sølvskatten 1816]] var Kristian stadig ført som eier, garden hadde ei takst på 400 spesidaler og ei gjeld på 150 spesidaler, og Kristian betalte 4 spesidaler og 105 skilling i sølv. Kristian døde 1817, og ved skjøte 4. april 1817 solgte enka Cathrine Olsdatter garden til dattera Marie Kristiansdatter for 899 spesidaler.  
# Kari, døpt 6. oktober 1805, død 22. juli 1882. Hun ble gift med Peder Halvorsen, som var sønn av sersjant Halvor Pedersen [[Atlungstad (Stange)|Atlungstad]],  
 
# Kristian (1812-13).
'''Gudmund Gulbrandsen''' (1784-1859) giftet seg med '''Mari Kristiansdatter''' (1774-1861). De fikk barna:  
# Berte Marie, født 24. mai 1816, 30. mars 1838. Hun ble gift med Berger Bårdsen, født 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, [[Elverum]].
# Kari Gudmundsdatter (1805-1882). Hun ble gift med Peder Halvorsen, som var sønn av sersjant Halvor Pedersen [[Atlungstad (Stange)|Atlungstad]],
Sønnen døde ung, mens de to døtrene vokste opp og ble gift. Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til familien sin i [[Kristiansand]], men kom tilbake og døde i Stange.
# Kristian Gudmundsen (1812-1813)
# Berte Marie Gudmundsdatter (1816-1838). Hun ble gift med Berger Bårdsen, født 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, [[Elverum]].
Sønnen døde ung, mens de to døtrene vokste opp og ble gift. Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til familien sin i [[Kristiansand]], men kom tilbake og døde i Stange i 1859.


== Deling ==
== Deling ==
Linje 60: Linje 79:


=== Nedre Tømte ===
=== Nedre Tømte ===
Peder Halvorsen (eier 1866), født 2. februar 1799, død 3. februar 1885 og Kari Gudmundsdatter (1805 -82) hadde barna:  
'''Peder Halvorsen''' (eier 1866), født 2. februar 1799, død 3. februar 1885 og '''Kari Gudmundsdatter''' (1805-1882) hadde barna:  
# Hans, født 18. september 1826, død 9. mai 1888, 25. august 1855 gift med Oliane Olsdatter født 1819, datter av Ole Olsen, Sleppen, Stange.  
# Hans, født 18. september 1826, død 9. mai 1888, 25. august 1855 gift med Oliane Olsdatter født 1819, datter av Ole Olsen, Sleppen, Stange.  
# Mari, født 21. november 1828, 7. mars 1854 gift med Anstein Eriksen Bratlien, Nes, født 1812.  
# Mari, født 21. november 1828, 7. mars 1854 gift med Anstein Eriksen Bratlien, Nes, født 1812.  
Linje 77: Linje 96:


=== Øvre Tømte ===
=== Øvre Tømte ===
Berger Bårdsen (øvre Tømte), født 1815, død 1885 og Berte Marie Gudmundsdatter (1816-94) hadde barna:  
'''Berger Bårdsen''' (øvre Tømte), født 1815, død 1885 og '''Berte Marie Gudmundsdatter''' (1816-1894) hadde barna:  
# Berte Marie født 4. september 1838, utvandret til USA.  
# Berte Marie født 4. september 1838, utvandret til USA.  
# Gunder, født 1. november 1841 baker, 1879 gift med 2. Martine Lovise Stengel, født 1852, Vang,  
# Gunder, født 1. november 1841 baker, 1879 gift med 2. Martine Lovise Stengel, født 1852, Vang,  
Linje 85: Linje 104:
# Kristian, født 21. april 1853, død ung.  
# Kristian, født 21. april 1853, død ung.  
# Severin, født 12. juli 1856, seminarist, utvandret til USA.  
# Severin, født 12. juli 1856, seminarist, utvandret til USA.  
# Matea, født 12. juli 1356 (må være 1856!), død ung,  
# Matea, født 12. juli 1856, død ung,
# Mina Oline, født 23. januar 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte.
# Mina Oline, født 23. januar 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte.
Ved skifte etter Berger Bårdsen 9. mai 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco. Trass i at det ble avholdt skifte etter ham det året, er Berger nevnt som bruker i matrikkelen 1886, der garden fikk gnr. 8 og bnr. 1.
Ved skifte etter Berger Bårdsen 9. mai 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco. Trass i at det ble avholdt skifte etter ham det året, er Berger nevnt som bruker i matrikkelen 1886, der garden fikk gnr. 8 og bnr. 1.


I 1866 hadde garden 17 mål dyrket mark, 30 mål naturlig eng og 12 mål skog. Taksta var 453 spesidaler, og garden hadde én hest, to kyr og fire sauer. Den sådde 33/16 tønner korn og avlet 17 tønner , sate 2 tønner poteter og avlet 12 tønner samt 7 skippund høy. I 1875 hadde de én hest, tre kyr, to svin og åtte sauer, og sådde (i tønner) 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpund gressfrø. Samme år hadde garden plassen Tangen (slakter Ole Olsen).
I 1866 hadde garden 17 mål dyrket mark, 30 mål naturlig eng og 12 mål skog. Taksta var 453 spesidaler, og garden hadde én hest, to kyr og fire sauer. Den sådde 33/16 tønner korn og avlet 17 tønner , satte 2 tønner poteter og avlet 12 tønner samt 7 skippund høy. I 1875 hadde de én hest, tre kyr, to svin og åtte sauer, og sådde (i tønner) 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpund gressfrø. Samme år hadde garden plassen Tangen (slakter Ole Olsen).


I 1900 var skredder Ferdinand M. Vold fra Nes blitt eier på Øvre Tømte, mens det i 1910 var slakteribestyrer Martin Jenssen fra Elverum som bodde her. Senere ble Johan Jensen på Nedre Tømte også eier av Øvre.
I 1900 var skredder Ferdinand M. Vold fra Nes blitt eier på Øvre Tømte, mens det i 1910 var slakteribestyrer Martin Jenssen fra Elverum som bodde her. Senere ble Johan Jensen på Nedre Tømte også eier av Øvre.


Fra Øvre Tømte ble Bjerkelund med skyld 4 øre utskilt.
Fra Øvre Tømte ble Bjerkelund med skyld 4 øre utskilt.
==Bruk==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Løpenr.
!Navn i dag
!Navn i 1950
!Navn i 1920
! Navn i 1886
!Etablert
!Fraskilt bnr.
!Merknader
|-
| 1
|11a
|
|Tømte
|[[Øvre Tømte (Stange gnr. 8/1)|Tømte øvre]]
|
| -
|
|Dette bruksnummer er i 2024 et lite jordstykke grensende til Gyrud.
|-
|2
|11b
|
|Tømte nedre
|[[Nedre Tømte (Stange gnr. 8/2)|Tømte nedre]]
| -
|1863
|1
|
|-
|3
|
|
|[[Bjerkelund (Stange gnr. 8/3)|Bjerkelund]]
|Bjerkelund
| -
|1894
|1
|Slettet før 2024
|-
|4
|11a
|
|Tånga
|Lund
| -
|1924
|1
|
|-
|5
|
|
|Øvre Tømte II
|
| -
|1948
|1
|Slettet før matr. 1950
|-
|6
|
|
|N.S.B. takst nr. 3
|
| -
|1949
|1
|Slettet før 2024
|-
|7
|
|
|N.S.B. takst nr. 2
|
|
|
|
|Slettet før 2024
|-
|8
|
|Furustrand
|
|Lund
|
|1955
|2
|Slettet før 2024
|-
|9
|
|Lekeplassen
|
|
|
|1960
|2
|
|-
|10
|
|Stripa I
|
|
|
|1960
|1
|
|-
|11
|
|Runebo
|
|
|
|1961
|10
|
|-
|2
|
|
|
|Strandli
|
|
|
|
|-
|1
|
|
|
|Granerud
|
| -
|
|
|-
|4,8
|
|
|
|Lund
|
|
|
|
|}
==Husmannsplasser==
{| class="wikitable"
|+Husmannsplasser/boliger nevnt i folketellingene
!Folketelling
!1801
!1865
!1875
!1891
!1900
!1910
!1920
|-
|Bjerkelund
|
|
|
|x
|x
|
|x
|-
| Linjenær
|
|
|
|x
|x
|
|
|-
|Strandli
|
|
|
|
|
|x
|x
|-
|Granerud
|
|
|
|
|
|
|x
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|}


== Etterkrigstid ==
== Etterkrigstid ==
Linje 99: Linje 348:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
{{reflist|2}}
<references />


== Folketellinger ==
== Folketellinger ==
Linje 117: Linje 366:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Per-Øivind Sandberg]]. [https://nbl.snl.no/Torbern_Torbernssøn_Skaktavl_D.Y. «Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y.»] i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 2.
* [[Per-Øivind Sandberg]]. [https://nbl.snl.no/Torbern_Torbernssøn_Skaktavl_D.Y. «Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y.»] i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 2.
* M. Veflingstad. ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.
* M. Veflingstad. ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Linje 123: Linje 372:
{{artikkelkoord|60.77423|N|11.1008|Ø}}
{{artikkelkoord|60.77423|N|11.1008|Ø}}
{{F2}}{{bm}}{{Bygdebok for Stange}}
{{F2}}{{bm}}{{Bygdebok for Stange}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Ottestad]]
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer