Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
(Q1 foreløpig) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | <onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | ||
'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). | '''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | ||
Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | ||
Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. | <onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude> | ||
==Framgangsmåte og bruk== | ==Framgangsmåte og bruk== | ||
Linje 87: | Linje 87: | ||
{{Wikipedia|nn|Tørrfisk}} | {{Wikipedia|nn|Tørrfisk}} | ||
{{Q1}} | |||
[[kategori:tørrfisk|*]] | [[kategori:tørrfisk|*]] | ||
[[kategori:Nord-Norge]] | [[kategori:Nord-Norge]] | ||
[[kategori:fiskeindustri]] | [[kategori:fiskeindustri]] |