Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Tilføyd og redigert.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| bilde = Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56 24) 1961.jpg
| bilde = Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56 24) 1961.jpg
| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1961}}
| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1961}}
}}
}}
{{thumb|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen under Rustad|Roverudbroen]]).  
{{thumb|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen under Rustad nordre|Roverudbroen]]).  
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
}}
}}
Småbruket '''[[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Tangen søndre]]''' har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Haug og senere under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.   
'''[[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Tangen søndre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Haug og senere under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.   


Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (1736 – 1802). Begge var fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], han var født på Kjølset og hun i Kvislerbråten. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og  Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.
Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (1736 – 1802). Begge var fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], han født på Kjølset og hun i Kvislerbråten. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og  Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.


Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746 – 1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773 – 1818) fra Skara i [[Grue kommune|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.  
Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746 – 1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773 – 1818) fra Skara i [[Grue kommune|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.  


Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig i 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852  – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.
Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852  – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.


I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.
I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.


Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer"bhos Bottolf Engebretsen på  Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.  
Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på  Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.  


Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg i 1895 med Jakob Johannessen Holter født i 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født i 1896, Tomas Alfred (1898 – Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.
Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg i 1895 med Jakob Johannessen Holter født i 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født i 1896, Tomas Alfred (1898 – Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.


Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”husmand, jord og skogsarbeider” John Larsen (1863 – 1945) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (1866 – 1960) fra Vikerbråten i Brandval. De hadde giftet seg i 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen i 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "Drift av husmannsplass" som bierverv.
Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”husmand, jord og skogsarbeider” John Larsen (1863 – 1945) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (1866 – 1960) fra Vikerbråten i Brandval. De hadde giftet seg i 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen i 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "Drift av husmannsplass" som bierverv.
{{thumb|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg|Tangen søndre på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
{{thumb|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier i 1950:
Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier i 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 45: Linje 45:
==Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur ==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 448. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=451}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 448. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=451}}
*Arbeidsdokumentet ''"Tangen søndre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01058240001793|Torkild Olsen, Houg|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001793|Torkild Olsen, Houg|1801|Vinger prestegjeld|}}
Linje 53: Linje 54:
*{{Folketelling|pf01036405003188|John Larssen, Leraastangen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003188|John Larssen, Leraastangen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002086|John Larsen, Tangen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002086|John Larsen, Tangen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360753 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 362.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=335010.97&lat=6682422.78&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682422.451321185&markerLon=335008.65512412786&p=Seeiendom&sok=Tangen&showSelection=false Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.24487|N|12.01899|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.24487|N|12.01899|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 197

redigeringer