Tangvoll (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
[[Arild Huitfeldt]] kjøpte i 1877 den ene delen av Bersven Pedersen Dragsten for 3480 kr. Den andre parten ble solgt i 1895 av Bersven Dragstens arvinger til Arnt Bersvensen for 200 kr. I 1896 selger Arnt denne delen til Arild Huitfeldt for 7000 kr. Selgeren tok unna beiterett.
[[Arild Huitfeldt]] kjøpte i 1877 den ene delen av Bersven Pedersen Dragsten for 3480 kr. Den andre parten ble solgt i 1895 av Bersven Dragstens arvinger til Arnt Bersvensen for 200 kr. I 1896 selger Arnt denne delen til Arild Huitfeldt for 7000 kr. Selgeren tok unna beiterett.


I 1872 fikk Ole Hansen Grendstadbakk av Peder Bersvensen Dragsten [[festebrev]] på et jordstykke i utmarka, Donnøydalen. Det var med rett til hus, gjerder og brenne, samt hamning. Arvefetstet gjaldt både han, kona og arvinger. Arvefetsebrevet ble tinglyst i 1910. Donnøydalen ble kalt for [[Skavdalen]], se egen artikkel på lokalhistoriewiki. Ole Hansen hadde 6 geiter og sådde 1/2 t poteter da han bodde på plassen som siden er blitt kalt for [[Ol'hansa-rommet]]. Døtrene til Ole Hansen gikk til søksmål mot Arild Huitfeldt om skogen i Skavdalen, de vant i Høyesterett og fikk flere tusen kroner for den.
I 1872 fikk Ole Hansen Grendstadbakk av Peder Bersvensen Dragsten [[festebrev]] på et jordstykke i utmarka, Donnøydalen. Det var med rett til hus, gjerder og brenne, samt hamning. Arvefetstet gjaldt både han, kona og arvinger. Arvefetsebrevet ble tinglyst i 1910. Donnøydalen ble kalt for [[Skavdalen (Klæbu)|Skavdalen]]. Ole Hansen hadde 6 geiter og sådde 1/2 tønne poteter da han bodde på plassen som siden er blitt kalt for [[Ol'hansa-rommet]]. Døtrene til Ole Hansen gikk til søksmål mot Arild Huitfeldt om skogen i Skavdalen, de vant i Høyesterett og fikk flere tusen kroner for den.


Midt på 1850-tallet var det et firma som kalte seg for ''Tangvolloddens grubeinterentskap på en svovelkisanvisning''. Dette anlegget lå i utmarka på ytre Tangvollodde, og ble i 1867 kjøpt av en Georg Pettersen for 2000 spd.
Midt på 1850-tallet var det et firma som kalte seg for ''Tangvolloddens grubeinterentskap på en svovelkisanvisning''. Dette anlegget lå i utmarka på ytre Tangvollodde, og ble i 1867 kjøpt av en Georg Pettersen for 2000 speciedaler.


== Husmenn ==
== Husmenn ==
1. Tomas Mikkelsen født i 1841, gift med Marit Ismaelsdtr. Storsve født i 1836.
1. Tomas Mikkelsen født i 1841, gift med Marit Ismaelsdatter Storsve født i 1836.
2. Arnt Mikkelsen født i 1847, gift med Olava Ismaelsdtr. født i 1845 på [[Leinstrand]].
2. Arnt Mikkelsen født i 1847, gift med Olava Ismaelsdatter født i 1845 på [[Leinstrand]].


I følge folketellingen i 1875 hadde de to familiene som er nevnt under husmenn følgende: 2 kyr, 3 sauer og 9 geiter. De sådde 3/16 t. bygg, 1/8 t. havre og 2 t. poteter. Dessuten 1/8 t. blandet korn.
I følge folketellingen i 1875 hadde de to familiene som er nevnt under husmenn følgende: 2 kyr, 3 sauer og 9 geiter. De sådde 3/16 t. bygg, 1/8 t. havre og 2 t. poteter. Dessuten 1/8 t. blandet korn.
Linje 39: Linje 39:
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer