Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner

| navn = Tekstebakken under Skinnarbøl

| førstnevnt = 1790

| kommune = Kongsvinger

| fylke = Innlandet (Hedmark)

| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)

}}

Den første vi vet om på [[Husmannplass|husmannsplassen]] '''Tekstebakken''' under [[Skinnarbøl]] i nåværende [[Kongsvinger kommune]] er  finnen '''Torgal Torgalsen.'''

Torgal skulle visstnok også være trollkyndig. Han og mannen i [[Fransbråten under Skinnarbøl|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel.  

På Skinnarbøl ble en gang en hest spent så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

Første gang Torgal var nevnt på Tekstebakken, var i '''1790'''. Han døde i 1800 og enken giftet seg med Ole Gulbrandsen og ble husmannsfolk i Tekstebakken.  

I. Torgal Torgalsen (1764 – 1800) gift med Ingeborg Andersdatter Koranstorp født omkring 1772 (6 barn)

II. Ole Gulbrandsen (omkring 1776 – 1841) gift med enke Ingeborg Andersdatter Tekstebakken (4 barn)

De neste som hadde Tekstebakken, var her også i to generasjoner:

I. Hans Eriksen 1819 gift med Maren Olsdatter født 1823 (11 barn)

II.  Engebret Hansen Tekstebakken (I, 3) 1845 gift med Olea Olsdatter 1846 (6 barn). Eldstedatteren Olivia druknet i Digeren 23/12 1877.

 

Hans Eriksen hadde hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og satte 4 tønner poteter. Sønnen Engebret i 1875 hadde 3 kyr og 7 sauer, sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.

 

 

 

 

Andreas Tekstebakkens kone Maren var fra [[Brandval]], og hun flyttet antagelig til Tekstebakken i 1880-årene sammen med sine foreldre, [[lagger]] Arne Arnesen Arvetorpet og Maren Gundersdatter fra Flygin i Brandval. I tillegg til datteren Maren, hadde også disse to barna med senere tilknytning til Vinger:

* Jon Arnesen 1875 g. 1905 Andrea Andreasdatter Pisut 1875. (Til [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]], deretter Stenmyren)

 

== Teksting ==

[[Fil:Tømmerkjøring vinter hest AB Wilse.jpg|venstre|miniatyr|411x411pk|Tømmer fraktet med hest og geitdoning. ''Foto: A. B. Wilse, Christiania'']]

 

Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.

 

Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.

 

I skogen brukte en aldri i Glåmdalsdistriktet to hester i bredden. Det ble kalt for '''beite'''.

 

== Kilder og litteratur ==

* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180}}. s. 207.

 

* Gravminner i Norge, DIS

* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]

* Vestheim, Øivind: ''Fløting gjennom århundrer''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.

* ''Skogbrukets historie i Kongsvinger''. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011100608033}}. side 222 f.