Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner

| førstnevnt = 1790

Den første vi vet om på husmannsplassen '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er Torgal Torgalsen (1764 – 1800).

Torgals farfar var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.

Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer i Vinger. De fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen (1735 – 1784) og kona Lisbet Grellsdatter Kavalainen født i 1721  fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, ble foreldre til Torgal Torgalsen som er nevnt på Tekstebakken for første gang i 1790. Torgals mor døde på Tekstebakken i 1798.

Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.  

Torgal hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble husmannsfolk på Tekstebakken. De  med Ole i årene 1804 til 1813. Ingeborg flyttet i 1847 sammen med en av døtrene, hennes mann og barn til Hede i Sverige.

10 år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877.

== Teksting ==

[[Fil:Tømmerkjøring vinter hest AB Wilse.jpg|venstre|miniatyr|411x411pk|Tømmer fraktet med hest og geitdoning.{{byline|A. B. Wilse, Christiania}}]]

Teksting har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

 

Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å '''tekste'''. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet '''Tekstebakken'''. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.

 

 

 

* Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]