Telefonhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Telefonhistorien (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 14:14

3 561 byte lagt til ,  12. jul. 2019
→‎Private operatører: Lagt inn foto.
(→‎Private operatører: Lagt inn foto.)
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
Kiosk med talestasjon på Lillestrøm stasjon rundt år 1900.<br />''<small>Kilde Johan Bernhard Carlsen</small>''.}}</onlyinclude>
Kiosk med talestasjon på Lillestrøm stasjon rundt år 1900.<br />''<small>Kilde Johan Bernhard Carlsen</small>''.}}</onlyinclude>


'''Telefonhistorien''' i Norge startet med Alexander Graham Bell i [[1880]]. Han hadde allerede i [[1876]] tatt patent på telefonen i [[USA]], og satset sterkt på å etablere seg rundt i verden.  
'''Telefonhistorien''' startet med Alexander Graham Bell i [[1880]]. Han hadde allerede i [[1876]] tatt patent på telefonen i [[USA]], og satset sterkt på å etablere seg rundt i verden. Telefonutviklingen bygde naturligvis videre på det som [[telegraf]]utbyggingen allerede hadde lagt til rette for 25 år tidligere, men telefonien var ny og ukjent. Veien videre var slett ikke selvsagt.


== Stor skepsis ==
== Stor skepsis ==
Telefonien ble av mange mottatt med forundring og skepsis. Selv om telegrafen helt siden [[1855]] hadde sørget for telegramutveksling her i landet virket det usannsynlig at den menneskelige stemme skulle kunne sendes over lange avstander gjennom en koppertråd. Telefonen åpnet for en helt ny og direkte form for telekommunikasjon. ”Alle” kunne bruke telefonen – det trengtes ingen spesialkompetanse.<br />
Telefonien ble av mange mottatt med forundring og mistro. Selv om telegrafen helt siden [[1855]] hadde sørget for telegramutveksling her i landet virket det usannsynlig at den menneskelige stemme skulle kunne sendes over lange avstander gjennom en koppertråd. Telefonen åpnet for en helt ny og direkte form for telekommunikasjon. ”Alle” kunne bruke telefonen – det trengtes ingen spesialkompetanse.<br />
   
   
Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Næringslivet var skeptisk til å inngå avtaler muntlig. Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i USA og Europa for å demonstrere oppfinnelsen sin. Skepsisen til den nye oppfinnelsen var imidlertid stor i Norge.  En typisk kommentar fra denne tiden beskriver telefonen som "....et morsomt leketøy, helt uten praktisk betydning".<br />
Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Mange i næringslivet var reservert til å inngå avtaler muntlig. Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i USA og Europa for å demonstrere oppfinnelsen sin. Skepsisen til den nye oppfinnelsen var imidlertid stor i Norge.  En typisk kommentar fra denne tiden beskriver telefonen som "....et morsomt leketøy, helt uten praktisk betydning".<br />


{{thumb|Telefonkiosk i laftet utførelse.JPG|Telefonkiosk i laftet utførelse fra 1890-årene, Kristiania, fotografert på Norsk Teknisk Museum.
{{thumb|Telefonkiosk i laftet utførelse.JPG|Telefonkiosk i laftet utførelse fra 1890-årene, Kristiania, fotografert på Norsk Teknisk Museum.
Linje 13: Linje 13:


== Private operatører ==
== Private operatører ==
Private telefonselskaper ble opprettet i byene, med Christiania og Drammen som de første. International Bell Company etablerte seg i Christiania I 1880, og Christiania Telefonforening kom etter i 1881. I 1884 hadde Christiania 588 abonnementer, mens Bell Telephone Company hadde 915. Konkurransen mellom de to selskapene vokste seg stadig større, helt til de i 1885 ble slått sammen.
Private telefonselskaper ble opprettet i byene, med [[Kristiania]] og [[Drammen]] som de første. International Bell Company etablerte seg i Christiania I 1880, og [[Christiania Telefonforening]] kom etter i 1881. I 1884 hadde Kristiania 588 abonnementer, mens Bell Telephone Company hadde 915. Konkurransen mellom de to selskapene vokste seg stadig større, helt til de i 1885 ble slått sammen.


Monopolloven av [[1881]] ga staten enerett på formidling av meddelelser ved hjelp av telegraflinjer og liknende anlegg. Privatselskapenes virksomhet ble begrenset til innen en kommune eller et herred, da disse var unntatt fra bestemmelsene. Konsesjon til drift ble som regel gitt for fem år av gangen. I mange av selskapene sørget abonnentene selv for valg og innkjøp av telefonapparat, noe som førte til stor variasjon av modeller og produsenter.
Monopolloven av [[1881]] ga staten enerett på formidling av meddelelser ved hjelp av telegraflinjer og liknende anlegg. Privatselskapenes virksomhet ble begrenset til innen en kommune eller et herred, da disse var unntatt fra bestemmelsene. Konsesjon til drift ble som regel gitt for fem år av gangen. I mange av selskapene sørget abonnentene selv for valg og innkjøp av telefonapparat, noe som førte til stor variasjon av modeller og produsenter.
Linje 22: Linje 22:
Fil:Automatveksler for manuelle bord 1886.jpg|Automatveksler for manuelle bord 1886
Fil:Automatveksler for manuelle bord 1886.jpg|Automatveksler for manuelle bord 1886
Fil:Sentr bord 1894.png|Sentralbord for Christiania Telefonselskab 1894.
Fil:Sentr bord 1894.png|Sentralbord for Christiania Telefonselskab 1894.
Fil:Karikatur telefon vikingen 1885.png|Karikaturtegning med overskrift "De to Telefonkompagniers lykkelige Sammensmeltning". Vikingen 1885.
</gallery>
</gallery>


== Norge lå langt fremme ==
== Norge lå langt fremme ==
Teknikken ble stadig bedre, og Norge lå telefonmessig langt fremme. I [[1894]] hadde Norge 14.000 telefonapparater, hvilket tilsvarte ett apparat per 140 innbyggere. I England var det på samme tid bare ett apparat per 400 innbyggere, og i Frankrike så lite som ett per 1600 innbyggere. Norge lå med andre ord på Europatoppen.<br />
Teknikken ble stadig bedre, og Norge lå telefonmessig langt fremme. I [[1894]] hadde Norge 14.000 telefonapparater, hvilket tilsvarte ett apparat per 140 innbyggere. I [[England]] var det på samme tid bare ett apparat per 400 innbyggere, og i Frankrike så lite som ett per 1600 innbyggere. Norge lå med andre ord på Europatoppen.<br />


“Telefonen har i Norge og Sverige fundet en ganske anden Udbredelse og Anvendelse, end i noget andet Land.” Så ubeskjedent ble situasjonen beskrevet av direktør Knud Bryn i Christiania Telefonselskab i februar 1894, etter vel tretten år med privat telefondrift i Norge. I de fleste land var telefonen forbeholdt “forretningsverdenen i de største Byer”. I Norge og Sverige var den ifølge Bryn utbredt selv hos gårdbrukere på landsbygda og hos de minste detaljhandlerne i småbyene. Dette vakte alltid oppmerksomhet hos besøkende utlendinger. En utlending som besøkte Bryn omtrent på denne tiden, var den britiske telefoningeniøren A. R. Bennett. På sin studietur til en rekke europeiske land var han innom alle de skandinaviske landene, og ble imponert over det han så. – ”Hvor to eller tre skandinaver er samlet, går de straks i gang med å reise en kirke, en skole og en telefonsentral”, rapporterte han i en bok som utkom i [[1895]]. Den todelte ordningen med privat og offentlig telefontjeneste varte helt fram til [[1974]], da Andebu ble overtatt av staten som det siste private anlegg i landet.<br />
“Telefonen har i Norge og Sverige fundet en ganske anden Udbredelse og Anvendelse, end i noget andet Land.” Så ubeskjedent ble situasjonen beskrevet av direktør Knud Bryn i Christiania Telefonselskab i februar 1894, etter vel tretten år med privat telefondrift i Norge. I de fleste land var telefonen forbeholdt “forretningsverdenen i de største Byer”. I Norge og Sverige var den ifølge Bryn utbredt selv hos gårdbrukere på landsbygda og hos de minste detaljhandlerne i småbyene. Dette vakte alltid oppmerksomhet hos besøkende utlendinger. En utlending som besøkte Bryn omtrent på denne tiden, var den britiske telefoningeniøren A. R. Bennett. På sin studietur til en rekke europeiske land var han innom alle de skandinaviske landene, og ble imponert over det han så. – ”Hvor to eller tre skandinaver er samlet, går de straks i gang med å reise en kirke, en skole og en telefonsentral”, rapporterte han i en bok som utkom i [[1895]]. Den todelte ordningen med privat og offentlig telefontjeneste varte helt fram til [[1974]], da Andebu ble overtatt av staten som det siste private anlegg i landet.<br />


== Manuelle sentraler ==
== Manuelle sentraler ==
Norges første manuelle sentral i [[Christiania]] var en såkalt krysskinneveksler. Telefonistinnene satte opp forbindelsen mellom to telefoner ved å føre de to kontaktklemmene til samme skinne på vekslertavlen. Veksleren i [[Drammen]] (som den første i verden) hadde et klaff-felt istedenfor krysskinner. Senere ble snorvekslere vanlig. Elektrisiteten som overførte talen kom fra et batteri i telefonapparatene.
Norges første manuelle [[Telefonsentral|sentral]] i Kristiania var en såkalt krysskinneveksler. [[Telefonist|Telefonistinnene]] satte opp forbindelsen mellom to telefoner ved å føre de to kontaktklemmene til samme skinne på vekslertavlen. Veksleren i Drammen (som den første i verden) hadde et klaff-felt istedenfor krysskinner. Senere ble snorvekslere vanlig. Elektrisiteten som overførte talen kom fra et batteri i telefonapparatene.


<gallery>
<gallery>
Linje 37: Linje 38:
Fil:Telegrafverket i Harstad 6.JPG|Telefonapparater fra ulike perioder.
Fil:Telegrafverket i Harstad 6.JPG|Telefonapparater fra ulike perioder.
Fil:TELE.Hd-183 Telemus 1900 (CC BY-SA).jpg|Offisielt skilt Telegraf og Telefon. Kilde Telemuseet.
Fil:TELE.Hd-183 Telemus 1900 (CC BY-SA).jpg|Offisielt skilt Telegraf og Telefon. Kilde Telemuseet.
Fil:Televerkets grå telefon.JPG|Televerkets standardmodell gjennom mange år - grå med snurreskive.
Fil:Telefon 1902.jpg|Telefonoppslag for Nes Telefonselskab 1902.
Fil:Kunes telefonsentral Telefonstation Kunes , Finnmark - Riksantikvaren-T452 01 0008.jpg|Telefonistinne Marit Sofie Olsen ved telefonsentralen i Kunes 1909. <small>Riksantikvaren/Foto Hanna Marie Resvoll-Holmsen.</small>
</gallery>
</gallery>


Linje 45: Linje 47:
[[Telegrafverket i Harstad]] ble åpnet [[17. september]] [[1873]]. Dermed var den moderne formen for telekommunikasjon på plass i [[Harstad]], noe som ble tatt vel i mot av byens befolkning.  Trafikken fra det første driftsåret [[1874]] viser at det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402.  
[[Telegrafverket i Harstad]] ble åpnet [[17. september]] [[1873]]. Dermed var den moderne formen for telekommunikasjon på plass i [[Harstad]], noe som ble tatt vel i mot av byens befolkning.  Trafikken fra det første driftsåret [[1874]] viser at det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402.  


[[Telegrafverket i Skedsmo]] ble opprettet i [[Lillestrøm]] i [[1886]]. I begynnelsen var det bare dampsagbrukene i Lillestrøm som var abonnenter, men dette endret seg raskt da Christiania Telefonselskab overtok selskapet i 1889.
[[Telegrafverket i Skedsmo]] ble opprettet i [[Lillestrøm]] i [[1886]]. I begynnelsen var det bare dampsagbrukene i Lillestrøm som var abonnenter, men dette endret seg raskt da [[Christiania Telefonselskab]] overtok selskapet i 1889.


[[Vestoplandenes Telefonselskab]] ble etablert i [[1889]]. I [[Vestoppland]] var det kommunene som tok initiativet. Dette ledet til at de var ni år tidligere ute enn kommunene på [[Mjøsa]]s østside.
[[Vestoplandenes Telefonselskab]] ble etablert i [[1889]]. I [[Vestoppland]] var det kommunene som tok initiativet. Dette ledet til at de var ni år tidligere ute enn kommunene på [[Mjøsa]]s østside.


[[Grimstad telefonforening]] ble etablert [[1885]].
=== Telefonselskap, - kompanier, - foreninger og -samlag ===
Telefonnettet ble i stor grad bygd ut i privat regi gjennom kommersielle selskap og mer brukerorienterte foreninger og samlag, som igjen organiserte de mange lokale sentralene. Enkelte steder ble telefonnettet bygd ut i samarbeid med kommunene.
 
Oversikten bygger på ''Norsk telekommunikasjonshistorie'' for perioden 1855-1920.<ref>Rinde s. 478-479 </ref> Den er ikke komplett. 
{| class="wikitable sortable"
!Telefonselskap- og foreninger
!Del av
!Etablert
!Opphørt
!Eierform
!Kommentar
|-
|[[Asker Telefonselskap]]
|
|1891
|
|
|
|-
|[[Arendals Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Bergens Telefonkompagni]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Biri telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Bærum Telefonselskap]]
|
|1892
|
|
|
|-
|[[Christiania Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Christiania Telefonselskap|Christiania Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Drammens Oplands Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Eidanger Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Elverums Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Flekkefjord og Omegns Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Fredrikshalds Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Gauldal Telefonsamlag]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Grimstad telefonforening]]
|
|1885
|
|
|
|-
|[[Grimstad telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Grytøens Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
||[[Hamar Telefonforening]]
|
|1882
|
|
|
|-
|[[Harstad Telefonkompani]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Haugesunds Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Hoels Telefonkompanie]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Kongsvingers Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Larvik telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Lillehammer-Gausdal Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Løitens Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Namdalens telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Nes Telefonaktieselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Porsgrunds Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Ringsaker Telefonforening]]
|
|1891
|
|
|
|-
|[[Romedals Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Skedsmo Telefonselskab]]
|
|1898
|
|
|
|-
|[[Skien Telefonforening]]
|
|1883
|
|
|
|-
|[[Skaanlands Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Stavanger telefonforening]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Stjørdalens Telefonsamlag]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Stod telefonsamlag]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Telemarkens Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Tisledalens telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Tolgen-Os Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Tomrefjordens aktietelefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Tresfjordbygdens Privattelefon]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Trondhjems Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Trøgstad telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Tønsberg Telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Vang Telefonforening]]
|
|1890
|
|
|
|-
|[[Vestenfjeldske Telefonkompagni]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Vestoplandenes Telefonselskab]]
|
|1889
|
|
|
|-
|[[Vestre Maalselvens telefonselskap]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Vikør Telefonkompagni]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Øvre Smålenene Telefonselskab]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Aalesunds og Omegns Aktietelefonsamlag]]
|
|
|
|
|
|-
|[[Åmot Telefonforening]]
|
|
|
|
|
|}
 
== Fotnoter ==
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
* Dahl, Tor Edvin., Ellefsen, Terje., Solberg, Anne. (1993). HALLO?! Norges telefonhistorie. Gyldendal Norsk Forlag  
* Dahl, Tor Edvin., Ellefsen, Terje., Solberg, Anne. (1993). HALLO?! Norges telefonhistorie. Gyldendal Norsk Forlag  
* Parker, S., Duff, J. & Reid, S., (1996). Alexander Graham Bell og telefonen. Oslo: Bonnier Carlsen.  
* Parker, S., Duff, J. & Reid, S., (1996). Alexander Graham Bell og telefonen. Oslo: Bonnier Carlsen.  
* Rinde, Harald: Et telesystem tar form. 1855-1920. Gyldendal fakta, 2005. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011081506075}}




Linje 62: Linje 436:
[[Kategori:Telegraf]]
[[Kategori:Telegraf]]
[[Kategori:Telefon]]
[[Kategori:Telefon]]
<references />
Steinar Bunæs
Skribenter
11 422

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/765302...1300932»

Navigasjonsmeny