Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Utdrag, F-merking. Bytter ut hovedbilde på grunn av geografi.
Ingen redigeringsforklaring |
(Utdrag, F-merking. Bytter ut hovedbilde på grunn av geografi.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Telefonkiosk Tromsø Turistvegen 2017.jpg|En av de vedtatt 100 bevarte telefonkioskene av typen «Riks», ved krysset Turistvegen/Bruvegen i Tromsø kommune, nær [[Ishavskatedralen]].|Knut Kjørkleiv|2017}} | <onlyinclude>{{thumb|Telefonkiosk Tromsø Turistvegen 2017.jpg|En av de vedtatt 100 bevarte telefonkioskene av typen «Riks», ved krysset Turistvegen/Bruvegen i Tromsø kommune, nær [[Ishavskatedralen]].|Knut Kjørkleiv|2017}} | ||
'''[[Telefonkiosk]]er''' ble først satt opp i [[Oslo|Christiania]] i 1880-åra, som et tilbud til det store flertallet som ikke hadde mulighet til å få lagt inn egen telefon. De spredde seg etter hvert også til andre byer. De første kioskene ble gjerne omtalt som «talestationer», og i 1893 var det ifølge telefonkatalogen 56 slike. Talestasjonene var offentlige telefoner plassert på jernbanestasjoner, offentlige bygninger og serveringssteder. De var plassert åpent, ikke i egne avlukker, og dette førte til klager på bråk fra andre kunder. Dermed så man at det ville være hensiktsmessig med de egentlige telefonkiosker, avlukker som ga mer privatliv for den som ringte og mindre støy for andre.</onlyinclude> | |||
'''[[Telefonkiosk]]er''' ble først satt opp i [[Oslo|Christiania]] i 1880-åra, som et tilbud til det store flertallet som ikke hadde mulighet til å få lagt inn egen telefon. De spredde seg etter hvert også til andre byer. De første kioskene ble gjerne omtalt som «talestationer», og i 1893 var det ifølge telefonkatalogen 56 slike. Talestasjonene var offentlige telefoner plassert på jernbanestasjoner, offentlige bygninger og serveringssteder. De var plassert åpent, ikke i egne avlukker, og dette førte til klager på bråk fra andre kunder. Dermed så man at det ville være hensiktsmessig med de egentlige telefonkiosker, avlukker som ga mer privatliv for den som ringte og mindre støy for andre. | |||
De første kioskene kunne ha forskjellige utforminger. I 1932 bestemte [[Oslo Telefonanlegg]] at det skulle innføres en standardtype, og det ble utlyst en arkitektkonkurranse. Den ble i 1933 vunnet av bergensarkitekten [[Georg Fredrik Fasting (1903–1987)|Georg Fredrik Fasting]], med modellen «Riks». Den røde kiosken med trekk fra [[funksjonalisme]] er den formen de fleste forbinder med telefonkiosker også i dag. Den første kiosken ble satt opp på [[Den Norske Amerikalinje A/S|Den norske Amerikalinje]]s kai i Oslo. Det ble produsert omkring 6000 av dem, den siste i 1995. Det ble gjort noen tekniske endringer gjennom årene, men i hovedsak var utseendet det samme. Endring av materiale førte til at de senere utgavene veide under 400 kg, mens de første veide over 800 kg. | De første kioskene kunne ha forskjellige utforminger. I 1932 bestemte [[Oslo Telefonanlegg]] at det skulle innføres en standardtype, og det ble utlyst en arkitektkonkurranse. Den ble i 1933 vunnet av bergensarkitekten [[Georg Fredrik Fasting (1903–1987)|Georg Fredrik Fasting]], med modellen «Riks». Den røde kiosken med trekk fra [[funksjonalisme]] er den formen de fleste forbinder med telefonkiosker også i dag. Den første kiosken ble satt opp på [[Den Norske Amerikalinje A/S|Den norske Amerikalinje]]s kai i Oslo. Det ble produsert omkring 6000 av dem, den siste i 1995. Det ble gjort noen tekniske endringer gjennom årene, men i hovedsak var utseendet det samme. Endring av materiale førte til at de senere utgavene veide under 400 kg, mens de første veide over 800 kg. | ||
| Linje 757: | Linje 755: | ||
[[Kategori:Telefon]] | [[Kategori:Telefon]] | ||
[[Kategori:Bygningsvern]] | [[Kategori:Bygningsvern]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||