Skribenter
11 425
redigeringer
Redigering pågår.
(Satt inn tekst om nåletelegrafen.) |
(Redigering pågår.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Optisk telegraf tegnet av Hans Gløersen 1810.jpg|Optisk telegraf tegnet 1810 av telegraf operatør Hans Gløersen under Napoleonskrigene. <br />''<small>Kilde Harald Rinde</small>''.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Optisk telegraf tegnet av Hans Gløersen 1810.jpg|Optisk telegraf tegnet 1810 av telegraf operatør Hans Gløersen under Napoleonskrigene. <br />''<small>Kilde Harald Rinde</small>''.}}</onlyinclude> | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
== Optisk telegraf == | == Optisk telegraf == | ||
Her i landet hadde militærvesenet fra [[1808]] til [[1814]] et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet var aktivt ved innkallingen til [[riksforsamlingen]] i [[1814]]. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong [[Oscar I]] omkring [[1848]] et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i [[ | Her i landet hadde militærvesenet fra [[1808]] til [[1814]] et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet var aktivt ved innkallingen til [[riksforsamlingen]] i [[1814]]. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong [[Oscar I]] omkring [[1848]] et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i [[1843]] med en mann ved navn Samuel Morse som aktiv medhjelper.. | ||
{{thumb|Telegrafnett forslag 1854.jpg|Telegrafkommisjonens forslag til landets første telegrafnett 1854.}} | {{thumb|Telegrafnett forslag 1854.jpg|Telegrafkommisjonens forslag til landets første telegrafnett 1854.}} | ||
Her i landet hadde militærvesenet fra 1808 til 1814 et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som tilNamsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong Oscar I omkring1848 et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i 1843 | |||
Overføring av synlige opplysninger, såkalt optisk telegrafering var en kjent form for overføring av informasjon, og fortsatt på [[1840-tallet]] ble det diskutert om Norge skulle bygge ut et nett for optisk telegrafering. Fra [[1830-årene]] hadde imidlertid amerikaneren Samuel Morse arbeidet med å utvikle et elektromagnetisk telegrafsystem der opplysningene ble sendt gjennom ledninger. I [[1843]] ble systemet tatt i bruk mellom Washington og Baltimore, og systemet ble fort kjent i Norge. | |||
[[Carsten Tank Nielsen]] (1818-1892) med eksamen fra Den militære høyskole arbeidet som assistent ved [[Fyrdirektoratet]]. I [[1848]] fikk han i oppdrag av myndighetene å vurdere utbygging av et optisk telegrafsystem. Prosjektet ble imidlertid stilt i bero, og resultatene ble ikke lagt frem for Stortinget. I 1849 besluttet departementet å ta saken opp igjen, fortsatt med sikte på optisk [[telegraf]] og spurte i [[1850]] om Nielsen ville gå i gang igjen. Hans svar var da at den optiske telegrafs dager etter all sannsynlighet var forbi og at det var tid for å tenke på elektromagnetisk telegraf. I [[1852]] ble det satt ned en kommisjon med blant annet Carsten Tank Nielsen og professor Ole Jacob Broch for å greie ut om anlegg av elektromagnetisk telegraf. Allerede året etter hadde kommisjonen ferdig sin innstilling med forslag til linjenett, kostnader og antatte inntekter. Det var liten tro på at systemet kunne bli privatøkonomisk lønnsomt slik at det private næringslivet ville finne det interessant. [[Telegraf]]vesenet ble derfor fra starten organisert som et statlig tiltak. | |||
<gallery> | |||
Fil:Spes_1_1809_-_utsnitt_lindesnes.jpg|Kart fra 1809 over telegrafforbindelsen i Lindesnesområdet. <br /> <small>Kilde Kartverket</small> | |||
Fil:20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra [[1807]] på [[Norsk Teknisk Museum]]. <br /> <small>Foto Rolf Steinar Bergli</small> | |||
Fil:Ou1994 Moskenes Telegrafbygget i Soervaagen.jpg|Telegrafbygget i Sørvågen inneholder en av de faste utstillingene til [[Norsk Telemuseum]]. | |||
Fil:Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn 1891-1926 fotografert ved innvielsen. | |||
</gallery> | |||
Regjeringen la frem forslag til bevilgning for en linje fra svenskegrensen via [[Christiania]] til [[Mandal]]. Denne organisatoriske og tekniske innovasjonen som skulle settes ut i praktisk anvendelse, ble vedtatt av Stortinget i [[1854]]. Carsten Tank Nielsen ble ansatt som bestyrer av anlegg og drift. Den første strekningen mellom Christiania og [[Drammen]] var klar til å bli tatt i bruk allerede i 1855. I [[1856]] ble embetet som telegrafdirektør opprettet med Nielsen som den første direktør, og han satt i embetet til han døde i [[1892]]. Da hadde han rukket å lede utbygging av 15 000 km med telegrafledninger. Innen 1905 var lengden økt til nesten 20 000 km og nesten 850 telegrafstasjoner var opprettet. Det året ble det ekspedert 2,4 millioner telegrammer. Alle Norges byer og ladesteder var forbundet med telegrafnettet fra [[1870]], dramatisk kort tid siden starten i 1855. | |||
[[Steinar Bunæs]] har laget en '''Samkult 2'''-artikkel om [[Telegraf|telegrafvesenet]]. Vi kan også henvise til boken ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet), kapittel 6 Ny giv i informasjonsutvekslingen av Transportøkonomisk institutt (1977)''. | |||
Den tekniske utviklingen stoppet ikke med overføring av informasjon gjennom ledninger. Italieneren Guglielmo Marconi (1874-1937) er en av radiotelegrafiens pionerer. Han eksperimenterte med elektromagnetiske bølger på grunnlag av foreliggende kunnskap om fysikkens lover. I [[1897]] grunnla han Marconi Wireless Telegraph Company. Norge var raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk da telegraflinjen til Sørvågen i [[Moskenes kommune]] i [[Lofoten]] ble forlenget med et radiosamband til [[Røst kommune|Røst]]. Dette radiosambandet skal være nr 2 på verdenslisten over slike anlegg. I 1905 ble de to første kystradiostasjonene [[Tjøme]] og [[Flekkefjord]] bygd. | |||
Amerikaneren Alexander Graham Bell (1847-1922), fysiker og oppfinner hadde arbeidet med å lære døve å tale etter et system som faren hadde oppfunnet. Bells undersøkelser ledet ham til oppfinnelsen av telefonen i [[1875]]. Han tok patent på oppfinnelsen og stiftet i [[1877]] Bell Telephone Company. Selskapet innledet allerede i [[1880]] [[Telefonhistorien|telefonepoken]] i Norge med sentraler i Christiania og Drammen. Etter hvert ble det opprettet mange private, lokale telefonselskaper rundt om i landet. | |||
Da telefonen kom på det norske markedet i 1880, ble det i tråd med tidens tenkning vedtatt at staten skulle ta seg av fjerntrafikken eller rikstelefonen som ble det brukte navnet. Lokaltrafikken skulle organiseres i private former. Koblingen mellom de lokale telefonselskapene og rikstelefonen viste seg besværlig, og staten kom etter hvert til at den selv burde drive lokaltrafikk, men overtakelsen av de private selskapene hører hjemme på [[1900-tallet]] ([[Samkult 3]]). | |||
Linjenettet for rikstelefonen hadde nådd vel 30 000 km da unionen ble oppløst i 1905. Lengden på nettet for lokale abonnenter var imidlertid større, 55 000 km. Telegram og telefon var nok først og fremst et tilbud som ble utnyttet av næringslivet og offentlig administrasjon. Det kan vi se av at det i 1905 bare fantes 16 000 telefonapparater. På [[Telegrafverket]]s stasjoner kunne man både sende telegram og ringe. | |||
== Norges første offisielle telegraflinje == | == Norges første offisielle telegraflinje == | ||
I 1852 ble det nedsatt en kongelig kommisjon som fikk i oppdrag å undersøke ”hensiktsmessigheten av elektromagnetisk telegrafanlegg i Norge, med spesielt hensyn til forbindelsen til utlandet”. Kommisjonens medlemmer besto av oberstløytnant M. S. Wergeland, lektor Ole Jacob Broch og marineløytnant Carsten Tank Nilsen. I komiteens innstilling av 1853 ble det pekt på hvilken betydning det ville ha for norsk handel og skipsfart å komme hurtig i samband med utlandet, hvor nyttig det ville bli for fiskeriene og hvor effektivt for militærvesenet i tilfelle av krig. | I 1852 ble det nedsatt en kongelig kommisjon som fikk i oppdrag å undersøke ”hensiktsmessigheten av elektromagnetisk telegrafanlegg i Norge, med spesielt hensyn til forbindelsen til utlandet”. Kommisjonens medlemmer besto av oberstløytnant M. S. Wergeland, lektor Ole Jacob Broch og marineløytnant Carsten Tank Nilsen. I komiteens innstilling av 1853 ble det pekt på hvilken betydning det ville ha for norsk handel og skipsfart å komme hurtig i samband med utlandet, hvor nyttig det ville bli for fiskeriene og hvor effektivt for militærvesenet i tilfelle av krig. | ||