494
redigeringer
→Historie: kort om hyttene
m (→Historie) |
(→Historie: kort om hyttene) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868. | [[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868. | ||
Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. | Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet. | ||
100 år etter at Telegraflinja kom opp, ble den revet. Men ennå ligger mange minner igjen i fjellet. Manfred Hüttepohl var en av de som var med på å rydde telegrafstasjonen i Rognan på 1970-tallet, og Hüttepohl kan takkes for at historien om Telegrafruta kan dokumenteres i dag. De telegrafansatte som var satt til ryddingen hadde fått beskjed om å kaste rubbel og bit. Det meste gikk rett i søpla, blant annet flere plastsekker fulle av gamle papirer og dokumenter. Men Hüttepohl skjønte at papirene kunne være av historisk verdi og reddet noe av materialet. Dette er bakgrunn for at vi kjenner Telegrafrutas historie så godt i dag. | 100 år etter at Telegraflinja kom opp, ble den revet. Men ennå ligger mange minner igjen i fjellet. Manfred Hüttepohl var en av de som var med på å rydde telegrafstasjonen i Rognan på 1970-tallet, og Hüttepohl kan takkes for at historien om Telegrafruta kan dokumenteres i dag. De telegrafansatte som var satt til ryddingen hadde fått beskjed om å kaste rubbel og bit. Det meste gikk rett i søpla, blant annet flere plastsekker fulle av gamle papirer og dokumenter. Men Hüttepohl skjønte at papirene kunne være av historisk verdi og reddet noe av materialet. Dette er bakgrunn for at vi kjenner Telegrafrutas historie så godt i dag. | ||