Veiledere, Administratorer
173 386
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historie == | ==Historie == | ||
{{thumb|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg|Steinstua ved Bjøllåvann.|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude> | {{thumb|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg|Steinstua ved Bjøllåvann.|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over [[Saltfjellet]] på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude> | ||
[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første | [[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første telegraflinja anlagt mellom [[Drammen]] og [[Christiania]] i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868. | ||
Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet. | Arbeidet med å bygge en telegraflinje på 1800 tallet var krevende. Alt materialet måtte fraktes inn på fjellet med hest og anleggsfolket måtte ha tilholdssteder mens de jobbet med linja. Derfor var anleggsvei og hytter det første som ble bygget. 100 år senere ble flere av anleggshyttene restaurert og de danner i dag basis for [[Turistforeningen]]s hyttenett i Saltfjellområdet. Det ble først bygget to steinbuer da arbeidet startet, disse er begge restaurert i nyere tid. Den ene ligger ved Krukki, sør for Krukkistua, og den andre ligger langs Bjøllåvannet, sør for Bjøllåvasshytta. Senere ble det bygget 5 telegrafstuer i tømmer, tre av disse står fortsatt. Og på begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført enkle rallarkåker i tilknytning til disse da telefonlinja også skulle strekkes over fjellet. | ||