Telegrafverket i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

 

{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 1.JPG|Harstads første telegrafstasjon var i [[Jacob Dinesen]]s hus i [[Harstadhamn]]. |Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Telegrafverket_Harstad_2.JPG|Telegrafens bygg i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate. |Harstad Tidende 1966.}}

{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 3.JPG|Nybygget fra 1949.|[[Harstad Tidende]].}}

{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 4.JPG|Tidlig på 1990-tallet ble store deler av «Telekvartalet» utbygd. |Gunnar Lund.}}

{{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad 5.JPG|Televerkets lager på Gangsås|John Berthung |1988.}}

{{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad 6.JPG|Telefonapparater gjennom tidene |Harstad Tidende/Høyres Pressebyrå.}}

14 år etter at [[Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett, ble [[Sandtorg (Harstad)|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.  

 

Trådløs radiotelegrafi ble tatt i bruk i Norge fra [[1906]]. «Festtelegram» ble innført i Norge i [[1907]]. Disse hadde bilder og fargetrykk og ble brukt til høytidelige hilsener ved konfirmasjon, bryllup og annet. Slike hilsningstelegram var i bruk fram til [[1980]].

ble stiftet og fikk konsesjon for taleoverføring på riksnettet fra 21. mai [[1891]]. Linjenettet ble viderebygd, og et par år senere ble flere lokale privatselskaper etablert: [[Grytøens Telefonselskab]], [[Hoels Telefonkompanie]] og [[Skaanlands Telefonselskab]]. Harstadselskapet hadde lokaler på hjørnet av Erlings gate og [[Rikard Kaarbøs gate]] og kjøpte senere eiendommen på hjørnet av Hvedings gate og Asbjørn Selsbanes gate. Og i 1910 finner vi selskapet i annen etasje i Rikard Kaarbøs gate 1 ([[Søren Hartvigsen]]s gård – senere Bohner-gården). Like før krigen hadde administrasjonen også kontorer i [[Kaffebrenneriet]] som lå diagonalt mot det gamle [[Harstad postkontor|posthuset]].

Like før krigen ble det planlagt et nytt telebygg på hjørnet av Hvedingsgate og Hans Egedes gate i tre etasjer med en grunnflate på 335 kvm. Krigen 1940-1945 stoppet imidlertid alle planer, og bygget ble ikke oppført og tatt i bruk før 1949. Nybygget hadde tre etasjer med en total gulvflate på 1.054 kvm, inkl. tre funksjonærleiligheter. Bygget ga mulighet til å gå over fra manuelle sentraler til automatsentral i juni 1951, – den nordligste i verden, som det het i reklamen, med plass til 2.000 nr. Like før dette ble fem distriktssentraler, i [[Gausvik (Harstad)|Gausvik]], [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], [[Oldra (Harstad)|Oldra]] og [[Kasfjord (Harstad)|Kasfjord]], satt i drift. Den moderne sentralen hadde nok betydning for byen for i 1958 hadde Harstad den høyeste telefontetthet blant samtlige av landets byer med 47,62%. Oslo hadde 35,54% og Tromsø hadde 28,60%.

Automatisering av telefonsentralene gikk sin gang, og i Harstad ble helautomatisk abonnementssentral satt i drift i 1951.  «Sveivetelefonen» ble erstattet av tallskiveapparatene. Og fra [[1966]] kunne man ringe direkte til andre byer i [[Nord-Norge]] uten å slå sifrene 01 (011) for å komme på rikstelefonnettet. Og fra [[1977]] kunne folk ringe direkte til utlandet. I [[1986]] fikk Harstad Nord-Norges første heldigtale abonnementssentral.

I [[1976]] ble [[Harstad teledistrikt]] etablert med administrasjonssete i telebygget. Det betydde at de overflødige ansatte fikk beholde jobbene sine og at det kom nye arbeidsplasser til byen. -  Teleområdet omfattet da [[Sør-Troms]], fra [[Bardu kommune|Bardu]] og sørover, samt [[Narvik]] og de nordligste kommunene i Nordland. I [[1992]] ble teleområde-strukturen erstattet med en markedsforankret struktur.

*Tor Woll, 1976-1992

|{{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad (4).JPG|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon  1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen Margot Nielsen, Sara Meleng. |Harstad Tidende1982.}}

|{{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad (10).JPG|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.|Frank R. Roksøy 1989.}}

|{{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad (8).JPG|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.|Harstad Tidende 1980.}}