95
redigeringer
→Telegrafverket overtar
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Fra [[1899]] hadde staten med firmaet [[Telegrafverket]] tatt monopol på telefoni i Norge og startet innløsning av private selskaper. Men det gikk langsomt, og først i [[1939]] overtok Telegrafverket de private telefonselskapene i Harstad-distriktet og fikk eiendommen i Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate på kjøpet. Harstad telekontrollkrets omfattet da [[Harstad kommune]] og herredene [[Sandtorg kommune|Sandtorg]], [[Skånland kommune|Skånland]], [[Gratangen kommune|Gratangen]], [[Ibestad kommune|Ibestad]], [[Trondenes kommune|Trondenes]], [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]], [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] og [[Tranøy kommune|Tranøy]]. De manuelle telefonsentralene i flere av disse herredene ble betjent av såkalte stasjonsholdere. | Fra [[1899]] hadde staten med firmaet [[Telegrafverket]] tatt monopol på telefoni i Norge og startet innløsning av private selskaper. Men det gikk langsomt, og først i [[1939]] overtok Telegrafverket de private telefonselskapene i Harstad-distriktet og fikk eiendommen i Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate på kjøpet. Harstad telekontrollkrets omfattet da [[Harstad kommune]] og herredene [[Sandtorg kommune|Sandtorg]], [[Skånland kommune|Skånland]], [[Gratangen kommune|Gratangen]], [[Ibestad kommune|Ibestad]], [[Trondenes kommune|Trondenes]], [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]], [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] og [[Tranøy kommune|Tranøy]]. De manuelle telefonsentralene i flere av disse herredene ble betjent av såkalte stasjonsholdere. | ||
Like før krigen ble det planlagt et nytt telebygg på hjørnet av Hvedingsgate og Hans Egedes gate | Like før krigen ble det planlagt et nytt telebygg på hjørnet av Hvedingsgate og Hans Egedes gate. Krigen 1940-1945 stoppet imidlertid alle planer, og bygget ble ikke oppført og tatt i bruk før 1949. Nybygget hadde tre etasjer med en total gulvflate på 1.054 kvm, inkl. tre funksjonærleiligheter. Bygget ga mulighet til å gå over fra manuelle sentraler til automatsentral i juni 1951, – den nordligste i verden, som det het i reklamen, med plass til 2.000 nr. Like før dette ble fem distriktssentraler, i [[Gausvik (Harstad)|Gausvik]], [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], [[Oldra (Harstad)|Oldra]] og [[Kasfjord (Harstad)|Kasfjord]], satt i drift. Den moderne sentralen hadde nok betydning for byen for i 1958 hadde Harstad den høyeste telefontetthet blant samtlige av landets byer med 47,62%. Oslo hadde 35,54% og Tromsø hadde 28,60%. | ||
== Utviklingen skyter fart == | == Utviklingen skyter fart == | ||