Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
lenker
(fjerner gammal under arbeid-mal) |
(lenker) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.|Ukjent/Christiania telefonselskab}} | {{thumb|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.|Ukjent/Christiania telefonselskab}} | ||
== Telefonens historie i Norge == | == Telefonens historie i Norge == | ||
Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul Joakim Anderssen ([[1829]] – [[1909]]) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i [[Ålesund]], og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge. | Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul [[Joakim Anderssen (1829–1909)|Joakim Anderssen]] ([[1829]]–[[1909]]) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i [[Ålesund]], og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge. | ||
I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. | I Norge startet [[International Bell Telephone Company]] telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. | ||
Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler. | Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv. | De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv. | ||
Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S [[Elektrisk Bureau]] (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske Ericsson i [[1931]] en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef Johan Christian Bjerknes, (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger [[Jean Heiberg]] (1884-1976) til utformingen. | Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S [[Elektrisk Bureau]] (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske [[Ericsson AS|Ericsson]] i [[1931]] en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef [[Johan Christian Bjerknes (1889–1983)|Johan Christian Bjerknes]], (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger [[Jean Heiberg]] (1884-1976) til utformingen. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Telefonapparat 1890.jpg|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. {{byline|Finn Larsen/NTM}} | Telefonapparat 1890.jpg|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. {{byline|Finn Larsen/NTM}} | ||
Telefon Siemens 1913. NTM.jpg|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. {{byline|Norsk Teknisk Museum}} | Telefon Siemens 1913. NTM.jpg|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. {{byline|Norsk Teknisk Museum}} | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)|Ski]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]]. | Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)|Ski]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]]. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Rikstelefon oppslag.jpg|I Telegrafverkets ekspedisjonslokaler var slike oppslag en naturlig del av interiøret i mange tiår. | Rikstelefon oppslag.jpg|I Telegrafverkets ekspedisjonslokaler var slike oppslag en naturlig del av interiøret i mange tiår. | ||
Røa feirer telefonkiosk 1961.PNG|Røa feirer telefonkiosk 1961. Formannen John Giæver i Telefonsøkendes Forening talte. | Røa feirer telefonkiosk 1961.PNG|Røa feirer telefonkiosk 1961. Formannen John Giæver i Telefonsøkendes Forening talte. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. {{formatnum:35000}}. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene [[1937]]-[[1961]]. | [[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. {{formatnum:35000}}. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene [[1937]]-[[1961]]. | ||
I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig Jens Moe som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933. | I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig [[Jens Moe]] som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933. | ||
[[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, Sverre Melvær, spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet. | [[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, [[Sverre Melvær]], spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet. | ||
== NRK blir til == | == NRK blir til == | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
{{thumb|Klingenberggaten NRK.jpg|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].|Ukjent fotograf/Oslo Museum}} | {{thumb|Klingenberggaten NRK.jpg|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].|Ukjent fotograf/Oslo Museum}} | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Programrådet 1925.jpg|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | Programrådet 1925.jpg|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | ||
Gustav Berg-Jæger.jpg|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | Gustav Berg-Jæger.jpg|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie. | Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Tandberg radio Huldra 1934.jpg|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. {{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|1934}} | Tandberg radio Huldra 1934.jpg|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. {{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|1934}} | ||
Høvding 12 radio fra 1938.jpg|Høvding 12 radio fra 1938.{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | Høvding 12 radio fra 1938.jpg|Høvding 12 radio fra 1938.{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
| Linje 180: | Linje 180: | ||
* Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975 | * Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975 | ||
* Radio.no | * Radio.no | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||