276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Lagt inn foto.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg|Radiostasjonen Tryvasshøgda.|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}} | <noinclude>{{thumb|394 Radiostasjonen Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00158 bldsa PK05369.jpg|Radiostasjonen Tryvasshøgda.|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Nordmarka,Tryvann, Oslo}}</noinclude> | ||
{{thumb|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}} | {{thumb|63 Trondhjem. Tyholdt Radio - no-nb digifoto 20150623 00133 bldsa PK16516.jpg|Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.}} | ||
'''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom telefonen til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]]. | '''Telekommunikasjon''' ble etablert midt på [[1800-tallet]] her i landet. Norges første [[Telegraf#Norges_f.C3.B8rste_offisielle_telegraflinje|telegraflinje]] ble åpnet i [[1855]] mellom [[Christiania]] og [[Drammen]], og rundt [[1880]] kom [[Telefonhistorien|telefonen]] til Norge. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og [[USA]] var på plass i [[1867]], mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet ([[Arendal]]–Hirtshals, [[Danmark]]) var ferdig i [[1869]].</onlyinclude> | ||
</onlyinclude> | |||
{{thumb|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.|Ukjent/Christiania telefonselskab}} | {{thumb|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn ved innvielsen i 1891.|Ukjent/Christiania telefonselskab}} | ||
== Telefonens historie i Norge == | == Telefonens historie i Norge == | ||
Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul Joakim Anderssen ([[1829]] – [[1909]]) en telefon direkte av Alexander | Allerede på verdensutstillingen i Philadelphia i [[1876]] kjøpte konsul [[Joakim Anderssen (1829–1909)|Joakim Anderssen]] ([[1829]]–[[1909]]) en telefon direkte av Alexander Graham Bell – samme året som Bell gjorde oppfinnelsen. Den innkjøpte telefonen ble montert for kommunikasjon mellom Anderssens firma og hans private hjem i 1876 i [[Ålesund]], og den aller første samtalen foregikk mellom far og sønn. Denne historiske samtalen skjedde fire år før telefonen offisielt kom til Norge. | ||
I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. | I Norge startet [[International Bell Telephone Company]] telefondrift i [[Kristiania]] i [[1880]], med sentraler i Kristiania og [[Drammen]]. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det i flere kommuner rundt om i Norge opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og [[Telegrafverket]] overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. | ||
Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler. | Telefonforbindelsene ble i starten etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av [[1800-tallet]] gravde man ned kabler i bakken. Den første patent på en automatisk telefonsentral ble anmeldt i USA i [[1872]], men i Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift nesten 50 år senere, dette skjedde i [[Skien]] i [[1920]]. Automatiseringen gikk tregt, og så sent som i [[1955]] arbeidet en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å kople samtaler. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | == Telefonapparatet == | ||
Telefonapparat 1890.jpg|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. | Telefonapparatet defineres som «brukerutstyr for elektrisk overføring av lyd over distanse». Navnet telefon ble først brukt 1834 av franskmannen Jean-François Sudré om et akustisk apparat, og senere av Alexander Graham Bell. | ||
Telefon Siemens 1913. NTM.jpg|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. | |||
Telefon, automatisk, bord og veggmodell, 1953..jpg|Telefon, automatisk, bord- og veggmodell,_1953. Produsent Elektrisk Bureau A/S. | De første telefonapparatene hadde ingen elektrisk energikilde og var meget enkelt utformet. De besto av en tynn jernplatemembran montert nær den ene polen av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert koppertråd. Kontakt med nærmeste telefonsentral ble oppnådd ved å dreie på en sveiv. | ||
Etter hvert ble sentralene automatisert, og apparatene fikk dreieskive. Firmaet A/S [[Elektrisk Bureau]] (EB) i Oslo lanserte i samarbeid med svenske [[Ericsson AS|Ericsson]] i [[1931]] en apparatserie som fikk betegnelsen Ericsson DBH 1001, og senere M33, N1020 og ED 702. Apparatet ble helstøpt i bakelitt, og var verdens første gaffelløse telefon. Det ble innført som standardapparat i mange land, og ble produsert i mer enn 30 år helt fram til 1962. Apparatet ble konstruert av EBs konstruksjonssjef [[Johan Christian Bjerknes (1889–1983)|Johan Christian Bjerknes]], (1889-1983). Han fikk hjelp av den kjente norske maler og billedhugger [[Jean Heiberg]] (1884-1976) til utformingen. | |||
<gallery widths="175" heights="175"> | |||
Telefonapparat 1890.jpg|Telefonapparat, manuell, bordmodell med mikrotelefon ca. 1890. {{byline|Finn Larsen/NTM}} | |||
Telefon Siemens 1913. NTM.jpg|Telefon tilhørende den første helautomatiske telefonsentral i Norge, Siemens 1913. {{byline|Norsk Teknisk Museum}} | |||
Telefon, automatisk, bord og veggmodell, 1953..jpg|Telefon, automatisk, bord- og veggmodell,_1953. Produsent Elektrisk Bureau A/S. {{byline|Norsk Teknisk Museum}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Telegrafverket bygde i første halvdel av [[1900-tallet]] et landsomfattende rikstelefonnett, og i [[1953]] ble den første radiolinjen for telefoni tatt i bruk mellom [[Trondheim]] og [[Steinkjer]]. | Telegrafverket bygde i første halvdel av [[1900-tallet]] et landsomfattende rikstelefonnett, og i [[1953]] ble den første radiolinjen for telefoni tatt i bruk mellom [[Trondheim]] og [[Steinkjer]]. Men utbyggingen av telefonnettet var meget lavt prioritert, og folk ventet i årevis på å få telefon selv om søknad var behørig innsendt lang tid i forveien. Som et av bildene viser var også telefonkiosker en stor mangelvare. | ||
Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)|Ski]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]]. | Arbeidet med å automatisere oppkoplingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg ble påbegynt i [[1954]], først mellom Oslo og [[Ski (tettsted)|Ski]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Dette arbeidet ble fullført i [[1980-årene]]. | ||
<gallery widths="175" heights="175"> | |||
Rikstelefon oppslag.jpg|I Telegrafverkets ekspedisjonslokaler var slike oppslag en naturlig del av interiøret i mange tiår. | |||
Røa feirer telefonkiosk 1961.PNG|Røa feirer telefonkiosk 1961. Formannen John Giæver i Telefonsøkendes Forening talte. | |||
</gallery> | |||
== Radiokommunikasjon == | == Radiokommunikasjon == | ||
Den tekniske utviklingen stoppet ikke med overføring av informasjon gjennom ledninger. Italieneren Guglielmo Marconi (1874-1937) ble en av radiotelegrafiens pionerer. Han eksperimenterte med elektromagnetiske bølger ut fra den foreliggende kunnskapen om fysikkens lover. Han gjorde store fremskritt, og i [[1897]] var han klar for å etablere Marconi Wireless Telegraph Company. | Den tekniske utviklingen stoppet ikke med overføring av informasjon gjennom ledninger. Italieneren Guglielmo Marconi (1874-1937) ble en av radiotelegrafiens pionerer. Han eksperimenterte med elektromagnetiske bølger ut fra den foreliggende kunnskapen om fysikkens lover. Han gjorde store fremskritt, og i [[1897]] var han klar for å etablere Marconi Wireless Telegraph Company. | ||
De første radiosignalene over Atlanteren ble sendt i 1901. Det er gjerne Guglielmo Marconi som blir anerkjent som den moderne radioens far. Den første kringkastingssendingen ble gjort i Massachusetts julaften [[1906]], ved hjelp av en sender bygd etter det såkalte heterodynprinsippet. Det var Reginald Fessenden som sto bak historiens første kringkastingssending. | De første radiosignalene over [[Atlanteren]] ble sendt i 1901. Det er gjerne Guglielmo Marconi som blir anerkjent som den moderne radioens far. Den første kringkastingssendingen ble gjort i Massachusetts julaften [[1906]], ved hjelp av en sender bygd etter det såkalte heterodynprinsippet. Det var Reginald Fessenden som sto bak historiens første kringkastingssending. | ||
Norge var raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk, og da telelinjen fram til Sørvågen i [[Moskenes kommune]] i [[Lofoten]] skulle videreføres til [[Røst kommune|Røst]] ble det etablert med et radiosamband. Dette sambandet ble åpnet i [[1906]], og skal være nr 2 på verdenslisten over slike anlegg. I [[1908]] åpnet Sørvågen telegrafstasjon for kommunikasjon med skip, og i [[1918]] kom «Amerikatelegrafen», et samband mellom [[Stavanger]] Radio og USA. | Norge var raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk, og da telelinjen fram til Sørvågen i [[Moskenes kommune]] i [[Lofoten]] skulle videreføres til [[Røst kommune|Røst]] ble det etablert med et radiosamband. Dette sambandet ble åpnet i [[1906]], og skal være nr 2 på verdenslisten over slike anlegg. I [[1908]] åpnet Sørvågen telegrafstasjon for kommunikasjon med skip, og i [[1918]] kom «Amerikatelegrafen», et samband mellom [[Stavanger]] Radio og USA. | ||
| Linje 36: | Linje 43: | ||
Verdens første radio ble laget i [[1893]]. Etter få år kom den i flere utgaver, ikke bare den vanlige enveis radioen, men også som en toveis kommunikasjonsform. | Verdens første radio ble laget i [[1893]]. Etter få år kom den i flere utgaver, ikke bare den vanlige enveis radioen, men også som en toveis kommunikasjonsform. | ||
{{Thumb| Telegrafbygningen (Bergen).jpg | Telegrafbygningen - hvor Bergen Kringkastingselskap A/S hadde sin sender.| Anders Beer Wilse.}} | |||
== Radiosendinger == | == Radiosendinger == | ||
På [[1920-tallet]] kom det i gang radiosendinger i Norge – et nytt medium som for første gang gjorde det mulig å nå en hel nasjon med et budskap på direkten. Det første radioprogrammet i Norge (og Norden) ble sendt fra [[Tryvannstårnet|Tryvasshøgda]] ved [[Kristiania]] i april [[1923]]. | På [[1920-tallet]] kom det i gang radiosendinger i Norge – et nytt medium som for første gang gjorde det mulig å nå en hel nasjon med et budskap på direkten. Det første radioprogrammet i Norge (og Norden) ble sendt fra [[Tryvannstårnet|Tryvasshøgda]] ved [[Kristiania]] i april [[1923]]. | ||
Privat kringkasting startet i [[1923]], og i løpet av få år fikk vi flere private kringkastingsselskaper flere steder i landet. [[Kringkastingsselskapet A/S]] ble konstituert i Kristiania i februar [[1925]], de startet sine sendinger [[29. april]] [[1925]]. | Privat kringkasting startet i [[1923]], og i løpet av få år fikk vi flere private kringkastingsselskaper flere steder i landet. [[Kringkastingsselskapet A/S]] ble konstituert i Kristiania i februar [[1925]], de startet sine sendinger [[29. april]] [[1925]] og holdt til i tidligere [[Brødrene Hals|Brødrene Hals Pianofabrik]] i [[Stortingsgata]]. | ||
[[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. | [[Bergen Kringkastingselskap A/S]] var et annet privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. {{formatnum:35000}}. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal i årene [[1937]]-[[1961]]. | ||
I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig Jens Moe som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933. | I [[Ålesund]] ble det startet forsøk med kringkasting fra [[1924]]. Ålesund Radiolag ble etablert i [[1925]] med telegraffullmektig [[Jens Moe]] som initiativtaker. [[Ålesund Kringkastingselskap A/S]] ble grunnlagt 12. februar [[1927]], og den faste programtjenesten startet 11. november 1927. Det lokalt produserte og forhåndsoppsatte programmet var beskjedent. Faste innslag var gudstjenesten, med den lokale høymessen søndag morgen som ryggraden i lokalprogrammet, ved siden av lokale vær-, skips- samt fiskerimeldinger. Kringkastingsselskapet skilte seg ut fra de andre selskapene i Norge ved at det var Telegrafstyret og ikke selskapet som eide senderen. Selskapet ble innløst av NRK for NOK 1.000 i 1933. | ||
[[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, Sverre Melvær, spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet. | [[Troms Kringkasting A/S]] var et privat kringkastingsselskap i [[Tromsø]]. Det eksisterte fra [[1926]] til [[1933]], da NRK innløste selskapet for kr. 22.000. Det var opprinnelig Norsk Radioforbund som hadde planer om å etablere en lokalsender i Tromsø, men det stedlige initiativet kom i forkjøpet. Kontorsjef, [[Sverre Melvær]], spilte en viktig rolle, med god støtte av Tromsø Radioklubb. Værvarslingstjenesten ved det geofysiske institutt befordret initiativet. | ||
== NRK blir til == | == NRK blir til == | ||
| Linje 52: | Linje 60: | ||
Derfor vedtok [[Stortinget]] lov om kringkasting av [[24. juni]] [[1933]] der det ble bestemt at utbyggingen ikke skulle belastes statskassen. Den skulle isteden finansieres av de som hadde mottaker, gjennom en lisens. | Derfor vedtok [[Stortinget]] lov om kringkasting av [[24. juni]] [[1933]] der det ble bestemt at utbyggingen ikke skulle belastes statskassen. Den skulle isteden finansieres av de som hadde mottaker, gjennom en lisens. | ||
Norsk rikskringkasting (NRK) ble landets eneste, statsdrevne radiokanal | Norsk rikskringkasting (NRK) ble landets eneste, statsdrevne radiokanal. NRK holdt til i [[Hotel Continental (Oslo)|Hotel Continental]]s bakbygning mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] fra [[1933]] til [[1941]]. Herfra tonet konserter og nyheter ut over eteren. Alt gikk direkte, lydopptakere fantes ennå ikke. | ||
{{thumb| | |||
Det var herfra [[Vidkun Quisling]] utførte sitt berømte statskupp over radio om morgenen [[9. april]] [[1940]]. Og det var derfor han overnattet på Continental, så han hadde kort vei til mikrofonen – han visste jo at tyskerne var underveis. | |||
{{thumb|Klingenberggaten NRK.jpg|Bygningen bak Hotel Continental mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] hvor NRK holdt til fra [[1933]] til [[1941]].|Ukjent fotograf/Oslo Museum}} | |||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Programrådet 1925.jpg|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | Programrådet 1925.jpg|Programrådet til Kringkastingsselskapet A/S i 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | ||
Gustav Berg-Jæger.jpg|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | Gustav Berg-Jæger.jpg|Programsjef Gustav Berg-Jæger i Kringkastingsselskapet A/S 1925. <small>Anders Beer Wilse/Galleri NOR.</small> | ||
| Linje 61: | Linje 72: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Fra 1933 til først på [[1980-tallet]] var NRK alene om å drive kringkasting i Norge. Ingen andre hadde lov til å lage verken radio eller fjernsyn. De første 50 årene hadde NRK monopol – ingen andre hadde lov til å drive slik virksomhet. De første tiårene NRK holdt på var det dermed kun én radiokanal folk i Norge kunne lytte til. | Fra 1933 til først på [[1980-tallet]] var NRK alene om å drive kringkasting i Norge. Ingen andre hadde lov til å lage verken radio eller fjernsyn. De første 50 årene hadde NRK monopol – ingen andre hadde lov til å drive slik virksomhet. De første tiårene NRK holdt på var det dermed kun én radiokanal folk i Norge kunne lytte til. | ||
== Radiomottakeren == | == Radiomottakeren == | ||
| Linje 68: | Linje 79: | ||
Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie. | Etter en tid ble radiorør koplet til mottakeren, og dette gjorde mottakingen vesentlig bedre. Signalene kunne også forsterkes til en høyttaler – dermed kunne flere høre samtidig. Snart kom nye radioapparater i salg, og innen andre verdenskrig var radioen blitt et allemannseie. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Tandberg radio Huldra 1934.jpg|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. | Tandberg radio Huldra 1934.jpg|Tandberg radio Huldra 1 fra ca. 1934 m kortbølgebånd. {{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|1934}} | ||
Høvding 12 radio fra 1938.jpg|Høvding 12 radio fra 1938. | Høvding 12 radio fra 1938.jpg|Høvding 12 radio fra 1938.{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Prior 5 Cremona, 1949.png|Prior 5 Cremona, norsk radio fra 1949. | Prior 5 Cremona, 1949.png|Prior 5 Cremona, norsk radio fra 1949.{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|1949}} | ||
Tandberg Radiofabrikk..jpg|Tandberg Radiofabrikk ble etablert i 1933, samme år som NRK. Fabrikken var i virksomhet til 1978. | Tandberg Radiofabrikk..jpg|Tandberg Radiofabrikk ble etablert i 1933, samme år som NRK. Fabrikken var i virksomhet til 1978. {{byline|[[Teigens fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Radioapparater Møllergt skole.PNG|Dramatisk da okkupasjonsmakten i 1941 nedla lytteforbud. Her radioapparater som er innlevert på [[Møllergaten skole]], Oslo.{{byline|[[Oslo Museum]]|1941}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 83: | Linje 95: | ||
Toveis radiokommunikasjon ble kanskje en enda viktigere del av motstandskampen. Mange observatørposter kom etter hvert i virksomhet over store deler av landet, og spesielt langs kysten kunne observatørene jevnlig sende rapporter om tyske transporter. | Toveis radiokommunikasjon ble kanskje en enda viktigere del av motstandskampen. Mange observatørposter kom etter hvert i virksomhet over store deler av landet, og spesielt langs kysten kunne observatørene jevnlig sende rapporter om tyske transporter. | ||
Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiosendingene strømmet ut på langbølge med radiostjerner som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath Vestly]] i Barnetimen, og Rolf Kirkvaag og [[Erik Bye]] i show fra Store Studio. | Etter krigen flyttet NRK inn i sitt nybygg på Marienlyst i Oslo. Radiosendingene strømmet ut på langbølge med radiostjerner som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath Vestly]] i Barnetimen, og [[Rolf Kirkvaag]] og [[Erik Bye]] i show fra Store Studio. | ||
== Landets første FM-sender == | == Landets første FM-sender == | ||
| Linje 102: | Linje 114: | ||
| Høye frekvenser (Kortbølgen) || HF || 3–30 MHz || 100 m – 10 m | | Høye frekvenser (Kortbølgen) || HF || 3–30 MHz || 100 m – 10 m | ||
|} | |} | ||
Hertz er en enhet for frekvens.<br /> | |||
1 Hz betyr 1 svingning pr sekund.<br /> | |||
Svingetallet (Hertz) er en viktig størrelse som forteller oss hvilken radiobølge vi har med å gjøre.. | |||
Langbølge refererer ofte til den delen av lavfrekvensområdet (30 – 300 kHz) som overfører kommersielle kringkastingssendinger. | Langbølge refererer ofte til den delen av lavfrekvensområdet (30 – 300 kHz) som overfører kommersielle kringkastingssendinger. | ||
| Linje 113: | Linje 129: | ||
De lengre bølgelengdene følger terrenget og jordkrumningen bedre enn de korte. Kortbølgesignaler reflekteres i ionosfæren slik at det blir en sone utenfor dekning av jordbølgen og før refleksjonen fra ionosfæren, der signalene ikke kan høres. Denne sonen kalles skipsonen. | De lengre bølgelengdene følger terrenget og jordkrumningen bedre enn de korte. Kortbølgesignaler reflekteres i ionosfæren slik at det blir en sone utenfor dekning av jordbølgen og før refleksjonen fra ionosfæren, der signalene ikke kan høres. Denne sonen kalles skipsonen. | ||
Refleksjonene påvirkes av sola med forskjellig refleksjon dag og natt, og den påvirkes av partikkelstrålingen fra sola. Utbredelsen av kortbølgesignaler er derfor vanskelig å forutsi. De forskjellige frekvensbåndene i kortbølgen har svært forskjellige egenskaper i forhold til utbredelse. | Refleksjonene påvirkes av sola med forskjellig refleksjon dag og natt, og den påvirkes av partikkelstrålingen fra sola. Utbredelsen av kortbølgesignaler er derfor vanskelig å forutsi. De forskjellige frekvensbåndene i kortbølgen har svært forskjellige egenskaper i forhold til utbredelse. | ||
{{thumb|Første norske televisjonssending.jpg|Mange samlet på Egertorget i Oslo for å se de første norske prøvesendinger av TV, 12. januar 1954.|Ukjent, Billedbladet NÅ/Digitalarkivet, Riksarkivet.}} | |||
=== Litt om andre radiobånd === | === Litt om andre radiobånd === | ||
| Linje 130: | Linje 147: | ||
== Televisjon == | == Televisjon == | ||
Fjernsynet startet i Europa, faktisk foregikk de første sendinger både i [[Tyskland]] og [[England]] før USA kom i gang. Men når USA først fikk opp farten gikk det raskt fremover. De første prøvesendinger i farger foregikk i USA i [[1941]] | Fjernsynet startet i Europa, faktisk foregikk de første sendinger både i [[Tyskland]] og [[England]] før USA kom i gang. Men når USA først fikk opp farten gikk det raskt fremover. De første prøvesendinger i farger foregikk i USA i [[1941]]. | ||
I Norge startet prøvene med de første sort/hvitt-sendingene i [[1954]], og fra [[1960]] kom en TV-kanal i ordinær drift i tillegg til radiokanalen. Farge-TV kom i [[1975]]. | |||
{{thumb|Tryvannstårnet Oslo.JPG|Tryvannstårnet i Oslo. 118 meter høyt, 529 meter over havet, oppført 1962.|Stig Rune Pedersen/Stig Rune Pedersen}} | |||
Tryvasshøgda sto sentralt allerede ved etableringen av de første radiosendingene. Ved inngangen til TV-æraen ble posisjonen ytterlige styrket ved at [[Tryvannstårnet]] kom på plass i 1962. | |||
I starten var fjernsynet bare tilgjengelig for de færreste. Først i sort/hvitt, deretter i farger. Ingen visste den gang hvor utbredt fjernsynet ville bli. | |||
Fjernsyn og radio er eksempler på telekommunikasjon ”én til veldig mange” – også kalt kringkasting. Dette gjenspeiles i navnet NRK – Norsk rikskringkasting. | Fjernsyn og radio er eksempler på telekommunikasjon ”én til veldig mange” – også kalt kringkasting. Dette gjenspeiles i navnet NRK – Norsk rikskringkasting. | ||
| Linje 156: | Linje 179: | ||
* Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975 | * Dahl, Hans Fredrik: Hallo - Hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo: Cappelen, 1975 | ||
* Radio.no | * Radio.no | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Telekommunikasjon]] | ||
{{bm}} | |||