Skribenter
660
redigeringer
m
→Seljeholmen
(ordnet del 2, som var litt notatpreget) |
m (→Seljeholmen) |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref> | Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i [[1866]], Ane Lydia var [[leksikon:jordmor|jordmor]] og døde i [[1907]].<ref>G. K. Lysholm 1997, side 152.</ref> Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i [[1872]] gift med [[Hans Antoni Grønbech]], sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I [[1875]] ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 147.</ref> | ||
Hans skal ha lånt 400 [[Leksikon:Daler|daler]] av moren Karen Munch for å bygge opp husene på gården. Han var ellers en driftig kar som dyrket opp store arealer, inkludert tørrlagte sandfjærer. Her fikk han åker ved å la drengene legge opp tang og torv fra myrene på [[Tenna#Tømmerbakken|Tømmerbakken. Broren Jørgen skal i denne anledning ha beskyldt Hans for å ha ”stjålet jord fra Vårherre”. Hans drev også med fiske, notdrift og fiskeoppkjøp, og ble dessuten Tennas første [[poståpneri|poståpner]] i [[1908]]. Han forsøkte også å få bygget dampskipskai på "Flæsen" ved gården, men styrmennene i [[Helgelandske Dampskibsselskap|Helgelandske]] ville ikke grunnet sterk strøm. Post og gods, inkludert fisken fra [[Helmer Tømmervik a/s|Tømmervik]], måtte derfor ekspederes ut til dampskipene ved hjelp av føringsbåt. Storbåtnaustet som nå står på bygdesamlingen er etter Hans Grønbech, og er flyttet fra Seljeholmen.<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 147-148.</ref>Hans og Ane døde i henholdsvis 1936 og 1939.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 154.</ref> | Hans skal ha lånt 400 [[Leksikon:Daler|daler]] av moren Karen Munch for å bygge opp husene på gården. Han var ellers en driftig kar som dyrket opp store arealer, inkludert tørrlagte sandfjærer. Her fikk han åker ved å la drengene legge opp tang og torv fra myrene på [[Tenna#Tømmerbakken|Tømmerbakken]]. Broren Jørgen skal i denne anledning ha beskyldt Hans for å ha ”stjålet jord fra Vårherre”. Hans drev også med fiske, notdrift og fiskeoppkjøp, og ble dessuten Tennas første [[poståpneri|poståpner]] i [[1908]]. Han forsøkte også å få bygget dampskipskai på "Flæsen" ved gården, men styrmennene i [[Helgelandske Dampskibsselskap|Helgelandske]] ville ikke grunnet sterk strøm. Post og gods, inkludert fisken fra [[Helmer Tømmervik a/s|Tømmervik]], måtte derfor ekspederes ut til dampskipene ved hjelp av føringsbåt. Storbåtnaustet som nå står på bygdesamlingen er etter Hans Grønbech, og er flyttet fra Seljeholmen.<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 147-148.</ref>Hans og Ane døde i henholdsvis 1936 og 1939.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 154.</ref> | ||
Anne og Hans Grønbech hadde 13 barn, hvorav syv nådde voksen alder. I tillegg oppfostret de Annes niese. Sønnen Nikolai overtok postekspedisjonen etter faren i 1921, men flyttet til Aukra i 1938. <ref>G. K. Lysholm 1997, side 153.</ref> Datteren Alise var en kort tid lærerinne på Tenna, og er i folketellingen for 1910 oppført i husholdningen til broren Robert som "butikjomfru".<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1818&kenr=002&bnr=0056 Folketellingen for 1910]; G. K. Lysholm 1997, side 154.</ref> | Anne og Hans Grønbech hadde 13 barn, hvorav syv nådde voksen alder. I tillegg oppfostret de Annes niese. Sønnen Nikolai overtok postekspedisjonen etter faren i 1921, men flyttet til Aukra i 1938. <ref>G. K. Lysholm 1997, side 153.</ref> Datteren Alise var en kort tid lærerinne på Tenna, og er i folketellingen for 1910 oppført i husholdningen til broren Robert som "butikjomfru".<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1818&kenr=002&bnr=0056 Folketellingen for 1910]; G. K. Lysholm 1997, side 154.</ref> | ||