Tenna: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Beinkam fra Tenna.jpg|thumb|left|Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. {{byline|Børge Evensen}}]]

Bruksnummer 6 og bruksnummer 2 på Tenna utgjør ganske sikkert stedet med den eldste bosetningen på Tenna. Det er også her det er gjort middelalderfunn i jorda. [[leksikon:bruk|Brukene]] hadde gårdshusene sine liggende like ved hverandre, og begge har egentlig det samme navnet: «Tenden». Bruksnummer 2 er imidlertid bedre kjent under navnet ”Tømmervik” nå<ref>G. K. Lysholm 1997, side 63.</ref>, mens bnr. 6 helst kalles "Tenngården" eller bare "Gården".

=== Bnr. 6 Tenngården ===

Jacob Hermann Grønbech overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i [[1834]] eller [[1836]]. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra [[Vefsn]]. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved [[folketelling|folketellingen]] i [[1865]] var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra [[Sverige]]), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra [[Tenna#Tennvalen|Tennvalen]]), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra [[Knapsodden]]), Helene Lorentsdatter (fra [[Tenna#Seljeholmen|Seljeholmen]]). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra [[Tenna#Lamholmen|Lamholmen]]) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i [[1862]], Karen Munch Grønbech i [[1902]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.</ref>

 

 

 

Bruksnummer 2 ble kjøpt av brødrene Oluf og [[Helmer Tømmervik]] i [[1899]], for 4300 kroner og [[leksikon:kår|kår]] til selgeren, Andreas Bech Nilssen. Brødrene hadde kommet til Tenngården som slåttekarer om somrene tidlig på 1890-tallet. Fra [[1894]] leide de tomt hos Nilssen på bnr. 2, der de bygget butikken i [[1896]].<ref>P. Solheim u.å.</ref>

I [[folketelling|folketellingen]] for [[1900]] består husholdningen på gården av hele 18 personer: foruten Helmer selv med hustru Marie og barna Helga og Axel, broren Oluf og kona Indianna, ”forsørges af Sønnen” foreldrene Marasjes (sic) og Maren, to tjenestejenter og en barnepike. Dessuten bodde kårmannen Andreas Beck og kona Martha på gården, samt én [[innerst]] med kone og to barn, og én kvinne på [[leksikon:fattigkommisjon|”offentlig forpleining”]].<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1818&kenr=002&bnr=0018&lnr=00 Folketellingen for 1900]</ref> Oluf Tømmervik flyttet fra gården i [[1905]],  for å starte egen landhandel på Austbø. Andelen i gården på Tenna solgte han imidlertid først til broren i [[1922]], for 1000 kroner.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64; P. Solheim u.å.</ref>

I folketellingen fra 1900 er Helmer oppført som ”landhandler og gårdbruker”. Men det var først og fremst som handelsmann Helmer Tømmervik markerte seg. Stedet lå lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna rundt århundreskiftet. Bedriften, med [[krambu]] og [[fiskemottak]] i bygninger ved Tennsundet like nedenfor Tenngården, var på første halvdelen av 1900-tallet en av [[Herøy kommune|Herøys]] største i sin bransje.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Her ble det drevet [[landhandel]], og mottak av fersk fisk og [[ærfugldun|edderdun]] for eksport sørover.

Etter Helmer Tømmerviks død i [[1953]] ble forretningsvirksomheten ført videre av barna. Men samdriften mellom søsknene gjorde det vanskelig å ta beslutninger om utviklingen av bedriften, og tiden begynte å løpe fra virksomheten på det tekniske området. Butikken ble lagt ned på 1970-tallet, og gården ble solgt til Ragnar Sjåvik i [[1979]], mens jorda ble solgt som tilleggsjord til Unni og Arild Hansen på Tømmerbakken (bnr. 1).<ref>Aase Hansen, Tenna, pers. Kom. 24/9-2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Deler av butikkinnredningen og annet inventarium fra Tømmerviks butikk kan beskues på [[Herøy bygdesamling]].