Thai Pongal

Thai Pongal er en form for høsttakkefest, som blir sett på som en egen unik festival feiret av tamilere. Høytiden blir tradisjonelt feiret av tamilere på Sri Lanka og den indiske delstaten Tamil Nadu, men har i senere blir den feiret av tamil-diaspora fra Malaysia, Singapore, europeiske land, Nord-Amerika, Sør-Afrika og Mauritius. Høytiden har fått flere navn som for eksempel bøndenes høytidsdag, og blir også sett på som tamilenes nyttår.

Thai Pongal feires fra den siste dagen i den tamilske måneden Maargazhi til den tredje dagen i måneden Thai. Det tilsvarer vanligvis 12.–15. januar i den gregorianske kalenderen. I Thai Pongal takker man solens gud for naturens grøde, og mange av ritualene knyttet til festivalen gjøres med et ønske om fortsatt framgang for husholdet og en god start på det nye året.

Festivalen har fått sitt navn etter ordet pongal. Det betyr på tamil noe som koker over, og i Thai Pongal spiser tamilene pongal-grøt, en søt risgrøt kokt med melk til den koker over, og pyntet med sukker, nøtter og rosiner.

Tamiler i Norge samles i templer og i hjemmene i anledning Thai Pongal, og feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge, som har en høy andel innvandrere fra Sri Lanka, blant annet i Bydel Grorud i Oslo.

Eldre gir gaver til familiens yngre, og friske blomster har en viktig plass i feiringen. I India og på Sri Lanka er det vanlig å lage kolamer på dørstokken i anledning Thai Pongal, men dette er ikke fullt så aktuelt i Norge siden dørstokker ofte er dekket med snø på denne tiden av året.

Historie

Thai (தை) refererer til navnet på den første måneden i den tamilske kalenderen, mens pongal betyr «koker over».

Thai-måneden er høstingssesongen for avlingene som ble sådd i august. Pongal-festivalen er anledningen der man for første gang bruker risen fra innhøstningen. Risen kokes i en helt ny gryte med blant annet sukker og melk og blir gjort om til grøt for sola.

Majoriteten av befolkningen på Sri Lanka er avhengig av landbruk for overlevelsen. Høytiden ble bøndenes måte å takke sola, for deres lys og regn til å gjøre selve innhøstningen. For resten av befolkning er dette en takkedag for bøndene som dyrker dem mat.

Fil:5a5c5be1e1017.jpg

Tradisjonell pongalgryte

Pongal-grøt

Festivalens viktigste tradisjon, er tilberedningen av den tradisjonelle pongal-grøten. Her brukes den nyhøstet risen, og tilberedes ved å koke den i melk og rå sukkerrør. I nyere tid tilsettes det flere ingredienser for smak, som kardemomme, rosiner, mungbønner og cashewnøtter.

Kokingen er på en helt ny keramikk-gryte, og gjøres vanligvis i sollys på en veranda eller gårdsplass. Mens risen koker, er det vanlig å rope «har pongalen kokt?». Når lukten av pongal begynner å bre seg, vil man starte å tømme gryta. Deretter tilbereder man pongal-grøten på bananblad, sammen med andre frukter som banan, granateple og mango.

Høytidsdagen

Dagen før er det vanlig å forberede til høytidsdagen. Da vaskes huset, man rydder og pynter etter egne familietradisjoner. Selve dagen, våkner man opp ved soloppgang, dusjer og kler på seg med helt nye klær. Videre er det vanlig å lage «kolam» på dørstokken som er en form for dekorativ art, som er ofte forbundet i anledning med thai pongal. Kolam blir laget av kokos eller rismel bestående av mange ulike farger. På kolamen legger man en keramikkgryte som inneholder pongalen. Keramikkgryten pyntes med ingefær og man fester gurkemeieblader rundt gryta. Deretter flyttes den på komfyren og man lager pongal-grøten. Rundt gryten er det vanlig å dekorere med mangotre-blader og sukkerrør.

Det er vanlig at slektninger og beskjente feirer denne dagen sammen. Mange drar også til templet. På dagen sier man «pongal vallthukkal» som betyr å ønske hverandre «en god pongal».

Mattu pongal

Dagen etter høytidsdagen, er det vanlig å ha en feiring rettet mot kuene. Mattu pongal (ku pongal) feires for å takke kuene som har stor betydning for landsbruken. For å vise takknemlighet for deres tjenester, blir kuene badet og hornene malt. Pannen blir smurt med gurkemeie og kungumam. Det er vanlig å utsmykke halsen deres med fargerike kranser. Dagen er fylt med gudstjenester(pooja) rettet mot kuene, i tillegg til at kuene blir tilbudt masse pongal-grøt.

I Norge

For tamilere i Norge blir denne høytiden sett på som en av de viktigste høytidene. I Norge følger man ikke de rituelle rutinene på samme måte, grunnet varierte omstendigheter. Det blir for eksempel vanskelig å koke ris ute, fordi det er snø på denne tiden. Det er derfor vanlig å invitere kjente hjem til seg og tilby mat. Mange drar også til tempelet. Om kvelden er det gudstjeneste på hindutempler over hele landet. Kulturelle aktiviteter som drama, musikk og spesielle arrangementer er vanlige.

I Norge gjennom Annai Poopathi tamilsk kultursenter (APTK) har Thai Pongal blitt feiret de siste årene. Målet med dette er å skape mer kunnskap om hvordan Thai Pongal feires på Sri Lanka. Et av hovedinnslagene er hvordan pongal-grøt lages, i tillegg til at «olavar thatha», altså bønde-nissen, tar en tur og gir alle barn godteri. I tillegg får man muligheten til å smake flere av de tradisjonelle hovedrettene som serveres denne dagen, som kadelai, modakam og vadai.

Videre pleier dagen å være fylt med dans, sang og skuespill rettet mot som en takk for sola eller for å forklare meningen med høytiden. Her vil barn fra alle APTK skolene delta.

Kilder

• Thai Pongal på Wikipedia på engelsk
• Muntlig informasjon fra naboer og venner i Bydel Grorud til Ida Tolgensbakk.