Tofta (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Tofta (Harstad 2009).jpg|Tofta-bygda|Gunnar Reppen 2009.}}

{{thumb høyre|Tofta gravlund.JPG|Inngangsporten til Tofta Gravlund. |Gunnar Reppen 2014.}}

{{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}}

'''[[Tofta (Harstad)|Tofta]]''' er en bynær bygd i [[Harstad]]. Navnet er antagelig avledet av ordet tuft eller tufter. Det var på Tofta de første tuftene i Kjellhusbygda kom.

I praksis ser man gjerne på Tofta, Høgforsen og Kjellhus (Kilhus) som ei bygd, og fellesbetegnelsen blant folk flest er oftest Kjellhusbygda (eller Kilhusbygda). I [[Trondenes Bygdebok |Trondenes Bygdebok]] av [[Trygve Lysaker]], står det at Bergseng (Tofta og Høgforsen) ble ryddet i tidlig middelalder (12.-13. århundre). Før den tid var området antagelig en del av [[Berg (Harstad)|Berg]]. Etter [[Svartedauen]] ([[1349]]) ble gården liggende øde som de andre innenlandsgårdene i distriktet og ble brukt som beite- og utslåttemark fra prestegården på Trondenes, Berg og [[Sama (Harstad)|Sama]].Så seint som omkring [[1720]] flyttet den første leilendingen til Bergseng etter ødegårdstiden. (Ellers er det en vanlig oppfatning at bare de to nederste gårdene som nå tilhører Tofta - det som Henrik Pedersen kjøpte fra Viken og som han senere delte på de to yngste sønnene sine, tvillingene Klaus Peder Henriksen og Ole Andreas Henriksen - har tilhørt Viken. En del av det som nå kalles for "bydelen" Bergseng har også tilhørt Viken (Mustaparta-eiendommen).

Også i praksis har folk på Tofta, Høgforsen og Kjellhus følt seg som ei bygd. Felleskapstanken har gitt seg utslag i flere vellykkede prosjekter. Den mest iøynefallende er oppslutningen om Kilhus Samvirkelag, som i ca 70 år var bygdas egen allsidige landhandel. Man hadde Kilhus skytterlag med egen skytterbane, ungdomslag, feavlslag (felles oksehold), fotballag og fremfor alt en aktiv sanitetsforening for bygdas kvinner. Etableringen av Kilhus grendehus på Åsegarden var også et fellesprosjekt for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.

Tofta regner vi i dag starter ved grensegjerdet til Bergseng skole. Toftabakken er den gamle bygdeveien som går gjennom Tofta og Høgforsen. Dette var i sin tid hovedveien inntil ny vei ble lagt utenom bebyggelsen i slutten av 1920-årene. Da ble det også bygd ny bru over Bergselva (Bergsbrua) som erstatning for den gamle fra 1805 som lå ca. 100 meter lenger opp langs elva. Bru over elva var viktig, da beboerne i Kjellhusbygda fra gammelt av var avhengige av fiske. Og deres båtplasser var i Samasjøen.

I 1894 anla [[Trondenes kommune]] Tofta gravlund etter at det ble plassmangel på kirkegården ved [[Trondenes kirke]]. Da det også ble plassmangel på Tofta, anla [[Harstad kommune]] i 1931 egen gravlund på Samamoa. Da også den ble for liten, utvidet man kirkegården på Trondenes, der det også ble bygd et krematorium på 1960-tallet. I 1966 ble det gjort vedtak om freningsbestemmelse for Tofta gravlund, som ikke skulle brukes til kistegravlegging i 40 år, bare urner kunne nedsettes. Ca år 2000 ble det gjort nye undersøkelser og vurdering om den kunne tas i bruk som gjenbruk til kistegravlegging etter fredningsperioden, men den ble av sakkyndig ikke regnet som egnet til kistegraver. Den brukes til urnegravlegging fortsatt, og vil også kunne brukes til det i fremtiden.