276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Tofta (Harstad 2009).jpg|Tofta-bygda|Gunnar Reppen 2009.}} | ||
{{ | {{Thumb|Tofta 1930-åra.jpg|Tofta i 1930-åra.|Bendiks Simonsen.}} | ||
'''[[Tofta (Harstad)|Tofta]]''' er | '''[[Tofta (Harstad)|Tofta]]''' er ei lita, bynær bygd i [[Harstad]] med ti jordbrukseiendommer. Navnet er antagelig avledet av ordet tuft eller tufter. I praksis ser man gjerne på Tofta, Høgforsen og Kjellhus (Kilhus) som ei bygd, og fellesbetegnelsen blant folk flest er oftest Kjellhusbygda (eller Kilhusbygda). Det var likevel på Tofta de første tuftene i Kjellhusbygda kom. | ||
I [[Trondenes Bygdebok |Trondenes Bygdebok]] av [[Trygve Lysaker]], står det at Bergseng (Tofta og Høgforsen) ble ryddet i tidlig middelalder (12.-13. århundre). Før den tid var området antagelig en del av [[Berg (Harstad)|Berg]]. Etter [[Svartedauen]] ([[1349]]) ble gården liggende øde som de andre innenlandsgårdene i distriktet og ble brukt som beite- og utslåttemark fra prestegården på Trondenes, Berg og [[Sama (Harstad)|Sama]].Så seint som omkring [[1720]] flyttet den første leilendingen til Bergseng etter ødegårdstiden. (Ellers er det en vanlig oppfatning at bare de to nederste gårdene som nå tilhører Tofta - det som Henrik Pedersen kjøpte fra Viken og som han senere delte på de to yngste sønnene sine, tvillingene Klaus Peder Henriksen og Ole Andreas Henriksen - har tilhørt Viken. En del av det som nå kalles for "bydelen" Bergseng har også tilhørt Viken (Mustaparta-eiendommen). | |||
Også i praksis har folk på Tofta, Høgforsen og Kjellhus følt seg som ei bygd. Felleskapstanken har gitt seg utslag i flere vellykkede prosjekter. Den mest iøynefallende er oppslutningen om Kilhus Samvirkelag, som i ca 70 år var bygdas egen allsidige landhandel. Man hadde Kilhus skytterlag med egen skytterbane, ungdomslag, [[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening|kveavlslag]] (felles oksehold), fotballag og fremfor alt en aktiv sanitetsforening for bygdas kvinner. Etableringen av Kilhus grendehus på Åsegarden var også et fellesprosjekt for Tofta, Høgforsen og Kjellhus. | Også i praksis har folk på Tofta, Høgforsen og Kjellhus følt seg som ei bygd. Felleskapstanken har gitt seg utslag i flere vellykkede prosjekter. Den mest iøynefallende er oppslutningen om Kilhus Samvirkelag, som i ca 70 år var bygdas egen allsidige landhandel. Man hadde Kilhus skytterlag med egen skytterbane, ungdomslag, [[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening|kveavlslag]] (felles oksehold), fotballag og fremfor alt en aktiv sanitetsforening for bygdas kvinner. Etableringen av Kilhus grendehus på Åsegarden var også et fellesprosjekt for Tofta, Høgforsen og Kjellhus. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Tofta gravlund == | == Tofta gravlund == | ||
{{ | {{Thumb|Tofta gravlund.JPG|Inngangsporten til Tofta Gravlund. Bygningen gikk under navnet «Likhuset», da kista med avdøde ble oppbevart her før begravelsen. I forbindelse med selve begravelsesseremonien ble det ringt med klokkene i tårnet. |Gunnar Reppen 2014.}} | ||
I 1894 anla [[Trondenes kommune]] Tofta gravlund etter at det ble plassmangel på kirkegården ved [[Trondenes kirke]]. Da det også ble plassmangel på Tofta, anla [[Harstad kommune]] i 1931 egen gravlund på Samamoa. Da også den ble for liten, utvidet man kirkegården på Trondenes, der det også ble bygd et krematorium på 1960-tallet. I 1966 ble det gjort vedtak om fredningsbestemmelse for Tofta gravlund, som ikke skulle brukes til kistegravlegging i 40 år, bare urner kunne nedsettes. Ca. år 2000 ble det gjort nye undersøkelser og vurdering om den kunne tas i bruk som gjenbruk til kistegravlegging etter fredningsperioden, men den ble av sakkyndig ikke regnet som egnet til kistegraver. Den brukes til urnegravlegging fortsatt, og vil også kunne brukes til det i fremtiden. | I 1894 anla [[Trondenes kommune]] Tofta gravlund etter at det ble plassmangel på kirkegården ved [[Trondenes kirke]]. I [[1897]] ba biskopen om at det måtte bli oppført et gravkapell her. Da det også ble plassmangel på Tofta, anla [[Harstad kommune]] i 1931 egen gravlund på Samamoa. Da også den ble for liten, utvidet man kirkegården på Trondenes, der det også ble bygd et krematorium på 1960-tallet. I 1966 ble det gjort vedtak om fredningsbestemmelse for Tofta gravlund, som ikke skulle brukes til kistegravlegging i 40 år, bare urner kunne nedsettes. Ca. år 2000 ble det gjort nye undersøkelser og vurdering om den kunne tas i bruk som gjenbruk til kistegravlegging etter fredningsperioden, men den ble av sakkyndig ikke regnet som egnet til kistegraver. Den brukes til urnegravlegging fortsatt, og vil også kunne brukes til det i fremtiden. | ||
Etter beslutning i Harstad kommunestyre 25. november [[2010]] ble det utarbeidet reguleringsplan for et nytt område på Tofta til utvidelse av de to gravlundene i området. Denne ble opparbeidet i [[2014]] og ligger nært opp til de to eldre gravlundene. Tofta nye gravlund er ment å bli gravsted for sentrumsområdene i Harstad. Den omfatter et areal på totalt 38 dekar og vil gi 2500 nye gravplasser, og den vil bli knyttet sammen med Harstad gravlund med bru over Bergselva. Harstad gravlund er fortsatt i aktivt bruk til både kiste og urnegravlegging. En del gravsteder slettes og gjenbrukes. | Etter beslutning i Harstad kommunestyre 25. november [[2010]] ble det utarbeidet reguleringsplan for et nytt område på Tofta til utvidelse av de to gravlundene i området. Denne ble opparbeidet i [[2014]] og ligger nært opp til de to eldre gravlundene. Tofta nye gravlund er ment å bli gravsted for sentrumsområdene i Harstad. Den omfatter et areal på totalt 38 dekar og vil gi 2500 nye gravplasser, og den vil bli knyttet sammen med Harstad gravlund med bru over Bergselva. Harstad gravlund er fortsatt i aktivt bruk til både kiste og urnegravlegging. En del gravsteder slettes og gjenbrukes. | ||
== Krigsminner på Tofta == | == Krigsminner på Tofta == | ||
{{ | {{Thumb|Tyskbrakke på Tofta.jpg|Denne bygningen ble opprinnelig satt opp av tyskerne under okkupasjonstiden og brukt til kjøle- og fryselager. Tilbygget til høyre er kommet i ettertid. Etter krigen overtok [[Nord-Norges Salgslag]] anlegget. Etter det hadde møbeltapetserer Stene verksted her, før den ble omgjort til kontorbygning.|[[Gunnar Reppen]] 2014.}} | ||
*Det var en stor brakkeleir på Tofta under okkupasjonstiden [[1940]]-[[1945]]. Det vil si at alle den gangen kalte området som vi i dag kaller Bergseng, for Tofta. Brakkene hadde påmalte juksevinduer for at de skulle bli tatt for å være bolighus hvis fienden skulle bombe dem fra luften. En av brakkene var innredet til kjøle- og fryselager. Den er vel det eneste synlige etterlatenskapet på Tofta fra krigstiden. Etter krigen overtok [[Nord-Norges Salgslag]] anlegget – det gikk da under navnet «Salgslagsbrakka». På andre siden av Kilhusveien, der HABO senere bygde boliger ved inngangen til Tofta gravlund, sto det en lignende brakke som ble brukt til kaserne for tyske soldater, og muligens en brakke bak denne. | *Det var en stor brakkeleir på Tofta under okkupasjonstiden [[1940]]-[[1945]]. Det vil si at alle den gangen kalte området som vi i dag kaller Bergseng, for Tofta. Brakkene hadde påmalte juksevinduer for at de skulle bli tatt for å være bolighus hvis fienden skulle bombe dem fra luften. En av brakkene var innredet til kjøle- og fryselager. Den er vel det eneste synlige etterlatenskapet på Tofta fra krigstiden. Etter krigen overtok [[Nord-Norges Salgslag]] anlegget – det gikk da under navnet «Salgslagsbrakka». På andre siden av Kilhusveien, der HABO senere bygde boliger ved inngangen til Tofta gravlund, sto det en lignende brakke som ble brukt til kaserne for tyske soldater, og muligens en brakke bak denne. | ||
*Like vest for kjøle- og fryselageret bygde tyskerne på slutten av krigen en høy skorsteinspipe av rød teglstein. Ingen har kunnet fortelle hva den var ment for, og den kom aldri bruk. Etter krigen kjøpte Arild Eilertsen (gift med [[Lamo-eiendommen på Tofta|Klara Lamo]], Tofta) pipa og bygde hus av den lenger oppe i bakken ([[Kilhusveien (Harstad)|Kilhusveien]] 8). | *Like vest for kjøle- og fryselageret bygde tyskerne på slutten av krigen en høy skorsteinspipe av rød teglstein. Ingen har kunnet fortelle hva den var ment for, og den kom aldri bruk. Etter krigen kjøpte Arild Eilertsen (gift med [[Lamo-eiendommen på Tofta|Klara Lamo]], Tofta) pipa og bygde hus av den lenger oppe i bakken ([[Kilhusveien (Harstad)|Kilhusveien]] 8). | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
*[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]] | *[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]] | ||
*[[Ungdomslaget Trondarnes]] | *[[Ungdomslaget Trondarnes]] | ||
*De enkelte jordbrukseiendommene. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Trygve Lysaker|Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.'' | *[[Trygve Lysaker|Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.'' | ||
*Research: Gunnar Reppen og Gunhild Hanssen | *Research: Gunnar Reppen og Gunhild Hanssen | ||
{{DEFAULTSORT:Tofta (Harstad)}} | {{DEFAULTSORT:Tofta (Harstad)}} | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Tofta]] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
{{bm}} | |||