Veiledere, Administratorer
114 952
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==== Nr. 227 ==== | ==== Nr. 227 ==== | ||
Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame | Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munchs eie. Hun var født [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)|Søren Rasmussen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring. | ||
Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en | Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbygning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler). | ||
Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate. | Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
=== Eiendommen i 1797 === | === Eiendommen i 1797 === | ||
I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, | I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, fremgår det at eiendommene var slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736</ref> Ved neste brantakst i 1807 ble byggemåten beskrevet slik: «2 Etager Muur og Bindings Værk forblindet i underste etage med ½ Steen til Gaden, øverste Etage til Gaden bandstaget og rappet.»<ref>Statsarkivet i Oslo. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 16.</ref> Bindingsverket var altså utkraget i 2. etasje. For å få huset til å se ut som et murhus, ble første etasje forblendet med halvsteins murverk, mens 2. etasje ble rappet på en armering av kløyvde hasselkjepper (bandstaker). Veggpussen fikk da en plan overflate. | ||
Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft. | Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft. | ||
| Linje 139: | Linje 139: | ||
{{Oslo havn 1798}} | {{Oslo havn 1798}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||