Tollbugata 4 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.

Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

På denne adressen, men mot Tollbugata, lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var eid av Anders Køya. Bygningene var taksert til 640 riksdaler samlet og bestod av en  1 etg. forbygning av mur (taksert til 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. Verdien av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.

Til denne eiendommen lå også byens ''Corps de Garde'', altså vaktposten. I branntakstforberedelsene fra 1766 ble denne beskrevet som en énetasjes grunnmuret bygning taksert til 320 riksdaler