276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet. | Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet. | ||
Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll. | Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll. | ||
* Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen. | *Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen. | ||
* Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri | *Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri | ||
Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler. | Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler. | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen. | ''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen. | ||
==Tollover== | ==Tollover== | ||
1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern. | * 1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern. | ||
* 1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder. | |||
1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder. | * 1623: Forbud mot import av silkestoffer. | ||
* 1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie. | |||
1623: | * 1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer. | ||
* 1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet. | |||
1625: | * 1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt. | ||
* 1662: Ny tollrull for Norge]<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/80d926af1bf533aa730d5111b287e341.nbdigital?lang=no#3</ref> | |||
1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer. | * 1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %. | ||
* 1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling. | |||
1651: | * 1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser. | ||
* 1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.» | |||
1655: | * 1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %. | ||
* 1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere. | |||
1662: | * 1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere. | ||
* 1732: Tollforordning. | |||
1672: | * 1735: Kornmonopolet. | ||
* 1742: | |||
1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling. | * 1745 | ||
* 1752 | |||
1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser. | * 1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv. | ||
* 1797: | |||
1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.» | |||
1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %. | |||
1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere. | |||
1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere. | |||
1732: Tollforordning. | |||
1735: Kornmonopolet. | |||
1742: | |||
1745 | |||
1752 | |||
1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv. | |||
==Fotnote== | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797'' | *Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797'' | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Toll]] | [[Kategori:Toll]] | ||