Tollforordninger: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere o...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:


1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.
1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.
1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.
1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.
1623: Forbud mot import av silkestoffer.
1623: Forbud mot import av silkestoffer.
1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.  
1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.  
1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.  
1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.  
1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.
1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.
1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.
1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.
1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.
1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.
1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.
1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.
1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.  
1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.  
1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»
1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»
1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.
1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.
1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.
1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.
1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.
1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.
1732: Tollforordning.  
1732: Tollforordning.  
1735: Kornmonopolet.   
1735: Kornmonopolet.   
1742:  
1742:  
1745
1745
1752
1752
1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.
1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.
1797:
1797:


Kilde: Rasch, Aage «Dansk toldpolitik, 1760-1797»
Kilde: Rasch, Aage «Dansk toldpolitik, 1760-1797»