Tollmaterialet som kilde: Forskjell mellom sideversjoner

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.</onlyinclude>

{{thumb|Kragerø2.jpg|Kragerø 1751, s. 2.}}

Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.  

Motivert av ønske om å gjøre materiale tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt modernisert. Der vi ikke har greid å tyde skriften, er det notert spørsmålstegn. Lenker til ordforklaringer er lagt til. Den originale versjonen er beholdt når det ikke har vært mulig å finne ut hva det er. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.  

Arbeidet med å modernisere og standardisere varenavn kan også ha resultert i noe svakere relabilitet. Ved noen tilfeller har opplagte nyanser på 1700-tallet blitt fremmed i dag, og kan derved ha blitt mistet i prosessen. Ved de mindre opplagte varenavnene har prosjektet lenket til ordforklaringer, men det er likevel noen tilfeller der det ikke har vært mulig å finne ut hva varen hva er.

   

Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.

Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.

I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.

Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de  moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.

Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.

[[Kategori:Kjeldebruk]]

{{Verktøyboden}}