Tollmaterialet som kilde: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kragerø1.JPG|Kragerø|fotograf/kilde}}
{{thumb|Kragerø1.JPG|Kragerø 1751, s. 1|fotograf/kilde}}


Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skispanløpslister  (http://toll.lokalhistorie.no/ ) er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.
Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skispanløpslister  (http://toll.lokalhistorie.no/ ) er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.
Linje 10: Linje 10:


For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1731, 1756, 1786 og 1794. Disse fire årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I tillegg er årene 1686 og 1733 tatt med for å kunne få et bedre inntrykk av den tidlige delen av perioden. I databasen er også de summariske varelistene for  Christiania (Oslo), Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tønsberg og Risør for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.
For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1731, 1756, 1786 og 1794. Disse fire årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I tillegg er årene 1686 og 1733 tatt med for å kunne få et bedre inntrykk av den tidlige delen av perioden. I databasen er også de summariske varelistene for  Christiania (Oslo), Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tønsberg og Risør for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.
{{thumb|Kragerø2|Kragerø 1751, s. 2|fotograf/kilde}}


Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.  
Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.