55
redigeringer
→Bevisene
(Rettet informasjon om innbrudd på sykehjem, som var en serie innbrudd i likkjeller, der Torgersen ble arrestert etter en politiaksjon. Han nektet for alt, og ble kun drept for det ene innbruddet.) |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
==Bevisene== | ==Bevisene== | ||
Det ble under rettssaken i 1958 | Det ble under rettssaken i 1958 i tillegg til vitner, sakkyndige som uttalte seg om tekniske bevis som aktoratet mente knyttet Torgersen til drapet, blant annet: Bitemerket, barnåler og avføring. | ||
Det viktigste var bitemerket på offerets venstre bryst. To tekniske sakkyndige, [[Ferdinand Strøm og professor Varhaug fra [[Norges Tannlegehøyskole]], konkluderte med at det var fullt samsvar mellom Torgersens tenner og bitemerket. Det har senere kommet fram at de to ekspertene var uenige om hvilke tenner det var som hadde avsatt merket, men begge var enig at Torgersen satt bittmerke. | Det viktigste var bitemerket på offerets venstre bryst. To tekniske sakkyndige, [[Ferdinand Strøm og professor Varhaug fra [[Norges Tannlegehøyskole]], konkluderte med at det var fullt samsvar mellom Torgersens tenner og bitemerket. Det har senere kommet fram at de to ekspertene var uenige om hvilke tenner det var som hadde avsatt merket, men begge var enig at Torgersen satt bittmerke. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Andre bevis var fyrstikkbeviset. Politiet arresterte Torgersen med en allerede nevnt fyrstikkeske, og mengden fyrstikker i esken samsvarte godt med antall funnet på åstedet, dersom han tok med en ny eske hjemmefra og tente brannen. | Andre bevis var fyrstikkbeviset. Politiet arresterte Torgersen med en allerede nevnt fyrstikkeske, og mengden fyrstikker i esken samsvarte godt med antall funnet på åstedet, dersom han tok med en ny eske hjemmefra og tente brannen. | ||
Noen tekniske spor ikke ble lagt fram i retten, fordi de ikke kunne knytte Torgersen til drapet. Klær og sko var vasket, og mengden smuss på disse var ikke tilstrekkelig til å koble han til åstedet. Blant bevisene ble det funnet korte blonde hår på Rigmor Johnsens kåpe. Torgersen hevda at han avla hårprøve i 1958, og Eskeland sannsynliggjorde i sin bevisvurdering at det hadde skjedd. Blant annet er hårene nevnt i boken til Grundt (1972). Hårmaterialet fantes fortsatt i bevisesker når statsadvokaten beordret gjennomgang og katalogisering av bevisene i 1999. Under forsøkene på gjenopptakelse ville ikke Torgersen avgi ny hårprøve med den begrunnelse at han frykta at de prøvene påtalemyndigheten satt på ikke var hår fra offerets kåpe, men hans hårprøve fra 1958. Han nektet derfor DNA-testing. | |||
Blodflekker på Torgersens klær er også et tema. Det ble funnet noen mindre spor etter blod. Både Johnsen og Torgersen, og omkring halvparten av Norges befolkning, har blodtype A. Fra forsvarets side ble det påpekt at tatt i betraktning såret i offets hode skulle man forventet å finne betydlig mer blod på klærne. | Blodflekker på Torgersens klær er også et tema. Det ble funnet noen mindre spor etter blod. Både Johnsen og Torgersen, og omkring halvparten av Norges befolkning, har blodtype A. Fra forsvarets side ble det påpekt at tatt i betraktning såret i offets hode skulle man forventet å finne betydlig mer blod på klærne. | ||