Torgersen-saken: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Torgersen-saken]]''', opprinnelig kalt ''Skippergata-saken'', var saken som starta med drapet på den seksten år gamle Rigmor Johnsen i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 6B i [[Oslo]] den 7. desember 1957, og som førte til at [[Fredrik Fasting Torgersen]] i 1958 ble dømt til 21 års fengsel og ti års [[sikring (straff)|sikring]] for overlagt drap. Torgersen hevda hele tida å være uskyldig, og forsøk på å få gjenopptatt saken ble hele seks ganger avvist av domtoler og [[Gjenopptakelseskommisjonen]] før hans død i 2015. Etter hans død har den blitt begjært gjenopptatt enda en gang, i 2017. Også den siste begjæringen, den tiende behandling av saken, ble avvist i 2018.  

Fredrik Fasting Torgersen hadde klokka 00.58 blitt anholdt ved [[Østbanestasjonen]] der han var unnvikende i møte med en politipatrulje. Han ble anholdt for mistanke om sykkeltyveri, men at den var lånt av en nevø. Han forsøkte å flykte fra politiet, og ble innhenta. Torgersen hadde rulleblad: I 1952 fikk han dom på seks måneders betinga fengsel for vold mot politiet, legemsfornærmelse og tyveri. I 1954 ble han bøtelagt etter å ha slått ned en mann. Samme år ble han også dømt til seks måneders fengsel for innbrudd og tyveri på et sykehjem; denne dommen ble gjort betinga gjennom benåding. Den alvorligste dommen før Skippergata-saken kom i 1955, da han ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring for voldtekstforsøk mot «fru K» på Løkken i juni 1954. Aktor i den saken var [[Lauritz Dorenfeldt]], som Torgersen skulle møte igjen i Skippergata-saken. Han hadde blitt løslatt på prøve etter å ha sonet to år av denne dommen.  

Det ble under rettssaken i 1958 ført tre tekniske bevis som aktoratet mente knytta Torgersen til drapet: Bitemerket, barnåler og avføring.

Det viktigste var bitemerket på offerets venstre bryst. To tekniske sakkyndige, [[Ferdinand Strøm og professor Varhaug fra [[Norges Tannlegehøyskole]], konkluderte med at det var fullt samsvar mellom Torgersens tenner og bitemerket. Det har senere kommet fram at de to ekspertene var uenige om hvilke tenner det var som hadde avsatt merket, men begge var enig at Torgersen satt bittmerke.

Når det gjelder barnålbeviset var dette fem barnåler fra gran som ble funnet i den venstre buksenbretten på ei dressbukse hjemme hos Torgersen, samt én barnål i høyre buksebrett og én i innerlomma. De sakkyndige under rettssaken i 1958 hevda at det var samsvar mellom disse og barnålene på juletreet som lå over Rigmor Johnsens lik, og at det dreide seg om en sjelden type gran.  

Torgersen forklarte helt på slutten av rettsforhandlingene barnålene med at de måtte ha ligget i dressen fra før; han hadde kjøpt den av en medfange under soning av forrige dom. Denne fangen, Støleggen, hadde hatt den på seg under et rømningsforsøk i Sverige, og hadde derfor gått i skogen med den. Aktor protesterte ikke mot forklaring, da deres poeng var at barnåler samsvarte med de som var på åstedet, og de anså det nye innspill som forsøk på å utsette rettsforhandlingene. Dressen var den Torgersen brukte drapsnatten, den ble beslaglagt hjemme hos Torgersen noen dager senere, vasket. Senere beslagla politiet skoene til Torgersen, og disse sto i vann på loftet.

Det har i ettertid kommet fram at flere tekniske spor ikke ble lagt fram i retten, fordi de ikke kunne knytte Torgersen til drapet. Klær og sko var vasket. Blant bevisene var hår funnet på Rigmor Johnsens kåpe. Torgersen hevda at han avla hårprøve i 1958, og Eskeland sannsynliggjorde i sin bevisvurdering at det hadde skjedd. Blant annet er hårene nevnt i boken til Grundt (1972). Hårmaterialet fantes fortsatt i bevisesker når statsadvokaten beordret gjennomgang og katalogisering av bevisene i 1999. Under forsøkene på gjenopptakelse ville ikke Torgersen avgi hårprøve, men den begrunnelse at han frykta at de prøvene påtalemyndigheten satt på ikke var hår fra offerets kåpe, men hans hårprøve fra 1958. Han nektet derfor DNA-testing.

Siste begjæring om gjenåpning av straffesaken ble avvist oktober 2018, tre år etter at Torgersen døde. Om Torgersensaken er det idag bare en ting å si, og det er at den dømte døde i 2015, 80 år gammel. Rigmor Johnsen døde i 1957, 16 år gammel.