Skribenter
208
redigeringer
→Melkeproduksjon
(ferdig skrevet førsteutkast fra artikkelen) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga. | I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga. | ||
1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet | 1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet]] lagret disse i sagflis i ishuset. | ||
I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte. | I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte. | ||