Skribenter
208
redigeringer
mellomlagring
(mellomlagring) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga. | I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga. | ||
1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på | 1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet]]] lagret disse i sagflis i ishuset. | ||
I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte. | I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre. | Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre. | ||
Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926. | Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926. Plassen ble ikke rydda opp, og restene ble liggende helt til 1941 da styret tillot at folk tok seg ved derfra. | ||
Mot slutten av 1930-tallet flyttet Sigvard Dahl saga tilbake til Torsætra. Han drev saga fram til 1942, da lodd 4 kjøpte saga tilbake for 8500 kroner. I 1949 ble det kjøpt inn en ny motor til sagbruket, en 40hk Trygg råoljemotor som erstattet en lokomobil som ikke lenger var forsvarlig å bruke. Denne motoren kosta 10 300 kroner. Sagbruket ble drevet fram til slutten av 1950-tallet, før lodd 4 i 1959 inngikk en avtale med Kværnum Brug og Peter Aas om saging og utlevering av materiale til de bruksberettigede. | |||
== Vegen == | |||
Setrene på Torsætra hadde tidlig god kjørevei hele veien fram. Kongeveien fra 1789 gikk der, men den var bygget etter det såkalte franske prinsipp, med rette linjer uavhengig av terrenget ellers. Det betydde lange og bratte bakker, både opp og ned. Etterhvert som det kom flere og flere biler på veien i etterkrigstida, fikk disse et problem med å komme seg opp og ned disse bakkene. På 1930-tallet ble det stukket ut ny vei fra Stangekrysset til grensa mot Hurdal. Kommunen hadde ansvaret, men både lodd 3 og lodd 4 ga tilskudd. | |||
Også veien til Rønningstjernet ble forlenget til Stormyra på 1930-tallet, og senere til Sytterlia. I 1937 hadde trafikken blitt så stor at det ble satt opp bom på Sytterlivegen ved Torsætra. Da ble økonomen på Øvre Torsætra også bomvokter. Bruksberettigede fikk den beste prisen, og folk fra utenfor bygda måtte ut med mest. Tunge lastebiler fikk ikke passere, mens hesteskyss fikk komme forbi gratis. | |||
Etterhvert ble veiene utover i lodd 4 og lodd 5 utvidet med vei til Hommelsjøen, Hersjøen og Steinsjøen. Torsætra ble et knutepunkt der mye av transporten i lodd 3, 4 og 5 gikk forbi. | |||