276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land
(lett redigering/småjusteringer) |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (33 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | <onlyinclude>{{thumb|Thorsøe.jpg|Hovedbygningen på Torsø herregård før brannen i 1899.}} | ||
{{thumb|38658. Thorsø Herregård - no-nb digifoto 20140523 00057 bldsa PK13159.jpg|Flyfoto av tunet fra 1970-åra.}} | |||
'''[[Torsø herregård]]''' (også '''Tose''', '''Thorsø''' eller '''Thorsø [[herregård]]''') er en tidligere [[Leksikon:Setegård|adelig setegård]] som ligger i [[Torsnes kommune|Torsnes]] i [[Fredrikstad kommune]]. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller [[Borge (Fredrikstad)|Borge]] ikke hadde mulighet for. Tose lå fram til 1910 i [[Borge kommune]], fra 1910 til 1964 i Torsnes etter delinga av Borge, fra 1964 igjen i Borge etter gjenforeninga med Torsnes, og siden 1990 i Fredrikstad, etter at Borge ble en del av den nye storkommunen.</onlyinclude> | |||
Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i [[1472]] i forbindelse med skifte av arv.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', bind II, side 659, nr. 885]</ref> Gården ble da kalt ''Tosowe nedræ Tosove'', noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1400 | Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i [[1472]] i forbindelse med skifte av arv.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', bind II, side 659, nr. 885]</ref> Gården ble da kalt ''Tosowe nedræ Tosove'', noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1400. | ||
Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av [[1500-tallet]] kom i [[Norges rikes kansler|kansler]] [[Oluf Kalips]]' eie<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 15, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> . Da den senere kom i [[Steen Willumsen]]s eie ble den utviklet slik at den i [[1639]] var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av [[Hafslund]] og [[Sem (Tønsberg)|Sem]] ved [[Tønsberg]]. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på [[Nes (Borge)|Nes]] da Thorsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter. | |||
Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt | Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene [[Bildt]] og [[Sehested]] hadde sete her, senere fulgt av familien [[Kai Møller|Møller]], med [[Katti Anker Møller]] som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og [[Dikka Møller]] i siste halvdel av det 19. århundre skal [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ha skrevet Sigurd Jorsalfar her. | ||
Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i [[empire]] med noen innslag av [[jugendstil]], etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899. | Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i [[empire]] med noen innslag av [[jugendstil]], etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899. | ||
== | ==Gårdsnavnet== | ||
I [[Oluf Rygh]]s verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som ''Tose''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS11944%402726=on Oluf Rygh: ''Norske Gaardnavne'', bind 1, side 276-277 (Faksimile 1999)]</ref> og han gir den følgende forklaringen på navnet:<br /> | I [[Oluf Rygh]]s verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som ''Tose''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS11944%402726=on Oluf Rygh: ''Norske Gaardnavne'', bind 1, side 276-277 (Faksimile 1999)]</ref> og han gir den følgende forklaringen på navnet:<br /> | ||
:''«Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.»'' | :''«Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.»'' | ||
Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er ''Tosße'' ([[NRJ]] I 27.), ''Touffse'' (1/1 1604) og ''Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh'' (1667). | Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er ''Tosße'' ([[NRJ]] I 27.), ''Touffse'' (1/1 1604) og ''Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh'' (1667). | ||
Skrivemåten Thorsø er kjent fra [[1762]]. | |||
I dag varierer skrivemåten av navnet mellom Thorsø, Torsø og Tose. Dagens eiere skriver Thorsø eller Thorsø herregård.<ref>[http://www.thorsoe.no/ Thorsø Herregårds hjemmesider]</ref> Kartverkets praksis har variert, men har festet seg ved Tose som hovedform (se innlegg på samtalesiden). Rygh angir den lokale uttalen ca. 1900 til «tose» (''tó`se''). Den formen er fremdeles i bruk lokalt, men mange har overtatt skriftformen Thorsø/Torsø også i uttalen. | |||
[[Kartverket]] har fattet flere navnevedtak for gården. Det eldste er fra 1. januar 1886, da formen ''Tose'' ble vedtatt. 21. august 1960 ble så formen ''Thorsø herregård'' godkjent som alternativ form, og 1. januar 1966 ble formen Torsø herregård lagt til. Sistnevnte er nå anbefalt form, med presiseringa: «Tose er namnet på hovudmatrikkelen, under med mindre skrift kan då stå 'Torsø herregård'». Formen ''Torsø herregård'' gjaldt dermed bare selve herregårdstunet, mens matrikkelgården som helhet fortsatt hadde Tose som offisielt navn. Et ytterligere vedtak ble fatta 28. oktober 1987, da eieren villa ha skrivemåten ''Thorsø'', altså uten leddet ''herregård'', godkjent og fikk innvilget dette<ref>Se [http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=1228780 Kartverkets faktaark]</ref>. Etter en gjennomgang av vedtakene står pr. september 2014 ''Torsø herregård'' som vedtatt og anbefalt form, mens de andre formene er vedtatt og ikke anbefalt. Det er ikke presisert om klausulen i vedtaket av 1966 fortsatt gjelder, men i og med at Torsø herregård er eneste anbefalte form kan det se ut til at man nå ser bort fra den begrensninga. | |||
==Fra oldtid til middelalder== | ==Fra oldtid til middelalder== | ||
Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på | Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som [[Hunn (Torsnes)|Hunn]] eller [[Nes (Borge)|Nes]]. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på [[Holm (Torsnes)|Holm]] hadde sitt gudehov<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 23, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref>. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper [[gravhaug]]er og i videre befinner tre [[bygdeborg]]er fra [[folkevandringstiden]] seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, [[Langvik under Thorsø|Langvik]], [[Fedje (ødegård)|Fedje]] og Thorsø selv. | ||
En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, [[knarr]]er, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. | En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, [[knarr]]er, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her. | ||
Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store [[runesten]]er fra slutten av [[1200-tallet]]. Tekstene på disse lyder ''«Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver»'' og ''«Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»''<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 26, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> . Stenene nevnes i ''Monumenta Danica'' fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården [[Holm (Torsnes)|Holm]] mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og [[Sophus Bugge]] i 1887<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 28, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen ''bysseskudd'' ute i Knarrvika ved gården: {{sitat|En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i [[Borge sogn]] etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann.}} | Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store [[runesten]]er fra slutten av [[1200-tallet]]. Tekstene på disse lyder ''«Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver»'' og ''«Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»''<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 26, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> . Stenene nevnes i ''Monumenta Danica'' fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården [[Holm (Torsnes)|Holm]] mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og [[Sophus Bugge]] i 1887<ref>Klavestad, Lars Ole: ''Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård'', s. 28, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223</ref> , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen ''bysseskudd'' ute i Knarrvika ved gården: {{sitat|En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i [[Borge sogn]] etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann.}} | ||
| Linje 54: | Linje 61: | ||
|ca 1650-ca 1656||Christian Schnitter, skyldsatte Thorsø hos eieren av [[Nes (Borge)|Nes]], [[Vincents Bildt]]. | |ca 1650-ca 1656||Christian Schnitter, skyldsatte Thorsø hos eieren av [[Nes (Borge)|Nes]], [[Vincents Bildt]]. | ||
|- | |- | ||
|1657-1658||[[ | |1657-1658||[[Vincens Bildt]], iflg skyldbrev fra Schnitter. | ||
|- | |- | ||
|1658-1660||Else Andersdatter Friis | |1658-1660||Else Andersdatter Friis | ||
| Linje 125: | Linje 132: | ||
Oluf Rygh omtaler videre husmannsplassene Brewig og Schielle under «Forsvundne Navne», mens Ørbech, som ligger i Ullerø Sogn i [[Skjeberg]], er opptatt i matrikkelen der (nr. 154). | Oluf Rygh omtaler videre husmannsplassene Brewig og Schielle under «Forsvundne Navne», mens Ørbech, som ligger i Ullerø Sogn i [[Skjeberg]], er opptatt i matrikkelen der (nr. 154). | ||
==Referanser | == Se også == | ||
* [[Liste over setegarder i Norge]] | |||
== Referanser == | |||
<references /> | <references /> | ||
*[http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/tbyleks.html#tho Fredrikstad byleksikon] | *[http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/tbyleks.html#tho Fredrikstad byleksikon] | ||
*[http://www.thorsoe.no/ Thorsø Herregårds hjemmesider] | *[http://www.thorsoe.no/ Thorsø Herregårds hjemmesider] | ||
[[Kategori:Garder | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Folketelling|bf01058194001328|Thosøe Herregaard|1801|Borge prestegjeld}}. | |||
*{{Folketelling|bf01037984003348|Thorsø|1865|Borge prestegjeld}}. | |||
*{{Folketelling|bf01036998000885|Thorsø, (eller Tose) herregård|1900|Borge herred}}. | |||
*{{Folketelling|bf01036338000782|Thorsø|1910|Torsnes herred}}. | |||
* {{Kartverket|131966}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Setegarder]] | |||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.1614|N|11.09378|Ø}} | |||
{{bm}} | |||