678
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Gardshistorie) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| gateadr = | | gateadr = | ||
| postnr = | | postnr = | ||
| merknad = {{Vangintro|skaare}} | |||
}} | }} | ||
'''[[Torshov (Vang gnr. 12)|Torshov]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. I 1903 var det bare 3 bruksnummer under garden, men i 1950 hadde tallet steget til 40. | '''[[Torshov (Vang gnr. 12)|Torshov]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. I 1903 var det bare 3 bruksnummer under garden, men i 1950 hadde tallet steget til 40. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
==Eiendommens beliggenhet og grenser== | ==Eiendommens beliggenhet og grenser== | ||
Torshov grenser i syd mot Kongsvegen og Hjellum gard, men boligtomter nord for Myrvegen og Kobbervegen er fradelt eiendommen. Mot vest grenser en til Dystingbo og andre tidligere arealer under Vang prestegård – nord og øst Ry og Hubred store. | Torshov grenser i syd mot Kongsvegen og [[Hjellum (Vang gnr. 19)|Hjellum gard]], men boligtomter nord for Myrvegen og Kobbervegen er fradelt eiendommen. Mot vest grenser en til [[Dystingbo (Vang gnr 10/4)|Dystingbo]] og andre tidligere arealer under [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] – i nord og øst Ry og Hubred store. | ||
Riksveg 25 passerer eiendommen i øst – vest retning – og det er i dag lite av arealet som ligger på nordsiden av riksvegen. Dessuten skjærer fylkesvegen fra Hjellum til Kapp gjennom eiendommen i nord – syd | Riksveg 25 passerer eiendommen i øst – vest retning – og det er i dag lite av arealet som ligger på nordsiden av riksvegen. Dessuten skjærer fylkesvegen fra Hjellum til Kapp gjennom eiendommen i nord – syd retning, og deler garden i en østre og en vestre del. | ||
Garden ligger som de andre i grannelaget opplendt og meget vakkert til. | Garden ligger som de andre i grannelaget opplendt og meget vakkert til. | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
Garden er er ryddet i forhistorisk tid, noe også gravfunn vitner om, og man kan etter disse datere garden tilbake helt til steinaldere, men også jernalderfunn er gjort på stedet. | Garden er er ryddet i forhistorisk tid, noe også gravfunn vitner om, og man kan etter disse datere garden tilbake helt til steinaldere, men også jernalderfunn er gjort på stedet. | ||
Torshov er første gang nevnt | Torshov er første gang nevnt skriftlig i 1520 da en Oluff Torseng svarer 24 skl. i gjengjerd. Det heter at garden i 1644-45 var delt i østre og vestre som hver skyldte 1 hd 1½ bpd smør. Den 3. huden ble etter bevillingen brukt av klokkeren, men skattematrikkelen for 1647 nevner bare 1 bruker – og denne med full skatt og skyld. Garden var Hammergods i 1577 og lå under kronen inntil den ved et makeskifte i 1649 kom i Hannibal Sehesteds eie. Senere fulgte garden Storhamar inntil Torshov ble solgt til selveierbruk ved skjøte av 30.12.1773, tgl. 3.7.1775. | ||
Etter skattematrikkelen i 1647 var den helgard og krongods. Skylden var 5 huder og skatt 6 daler. Niels Torsoug hette oppsitteren. Hedmark Matrikkel 1668 – 69 nevner 2 oppsittere på Torsoug, Niels og Madtz. Garden er fortsatt Hammergods. Skyld 3 hd. 3 pd. smør og skatt 8 dr. | Etter skattematrikkelen i 1647 var den helgard og krongods. Skylden var 5 huder og skatt 6 daler. Niels Torsoug hette oppsitteren. Hedmark Matrikkel 1668 – 69 nevner 2 oppsittere på Torsoug, Niels og Madtz. Garden er fortsatt Hammergods. Skyld 3 hd. 3 pd. smør og skatt 8 dr. | ||
| Linje 319: | Linje 320: | ||
Vincens Stoltenberg Steen, født 25.6.1977 overtok eiendommen 3.4.2020 mot et vederlag på kr 4.785.000,- | Vincens Stoltenberg Steen, født 25.6.1977 overtok eiendommen 3.4.2020 mot et vederlag på kr 4.785.000,- | ||
== Fradelte eiendommer == | == Fradelte eiendommer == | ||
Se foreløpig kapittel ødegårder og husmannsplasser. | Se foreløpig kapittel ødegårder og husmannsplasser. | ||
==Jord, skog og husdyr== | ==Jord, skog og husdyr== | ||
| Linje 353: | Linje 356: | ||
Forholdstall (-verdi): 1423 dr. 72 skilling. | Forholdstall (-verdi): 1423 dr. 72 skilling. | ||
'''Utsæd og avling''' | '''Utsæd og avling''' | ||
| Linje 413: | Linje 417: | ||
1668: 2 homlehager. | 1668: 2 homlehager. | ||
'''Krøtterhold:''' | '''Krøtterhold:''' | ||
| Linje 495: | Linje 500: | ||
|} | |} | ||
Storfebesetningen ble slått ut i 1949, og siden da er det drevet krøtterløst. | Storfebesetningen ble slått ut i 1949, og siden da er det drevet krøtterløst. | ||
== Bygninger == | == Bygninger == | ||
| Linje 509: | Linje 515: | ||
== Ødegåder og husmannsplasser == | == Ødegåder og husmannsplasser == | ||
Vikerødegården | '''Vikerødegården''' | ||
Etter Furnes bygdebok side 450 er Vikerødegården nevnt første gang i 1665. Den lå under kronen og fulgte senere Storhamar til 1717, hørte så under Vang sogneprestembete til 1745, ble kjøpt tilbake til Storhamar 1800 da Vikerødegården kom under Torshov i Vang. | Etter Furnes bygdebok side 450 er Vikerødegården nevnt første gang i 1665. Den lå under kronen og fulgte senere Storhamar til 1717, hørte så under Vang sogneprestembete til 1745, ble kjøpt tilbake til Storhamar 1800 da Vikerødegården kom under Torshov i Vang. | ||
| Linje 521: | Linje 527: | ||
A/S Steens Kalkbrenneri fikk skjøte fra V. Steen og K. Thorshaug dat. 22.7.1897, tgl. 4.9 s.å. Kalkbrenning blir ellers nevnt her så tidlig som i 1825, og både kalkbrenning og spesielt stenbryting har vært drevet her fra lang tid tilbake (Jfr sten til Hamar Domkirke). Etter at kalkbrenneriet fikk skjøte har ikke Torshov hatt noen eiendoms- eller bruksrett til Vikerødegården hverken til inn- eller utmark(?) | |||
'''A/S Steens Kalkbrenneri''' fikk skjøte fra V. Steen og K. Thorshaug dat. 22.7.1897, tgl. 4.9 s.å. Kalkbrenning blir ellers nevnt her så tidlig som i 1825, og både kalkbrenning og spesielt stenbryting har vært drevet her fra lang tid tilbake (Jfr sten til Hamar Domkirke). Etter at kalkbrenneriet fikk skjøte har ikke Torshov hatt noen eiendoms- eller bruksrett til Vikerødegården hverken til inn- eller utmark(?) | |||
Mathis Mathisen og Carl Sten Østberg har skrevet historien om kalkbrenneriet i heftet «Skatten i Furuberget» Det heter her: | Mathis Mathisen og Carl Sten Østberg har skrevet historien om kalkbrenneriet i heftet «Skatten i Furuberget» Det heter her: | ||
| Linje 527: | Linje 534: | ||
«Kalkbrenneriet kjøpte eiendommen Vikerødegården for 65 000 kroner på auksjon i dødsboet på Torshov. (Må ha vært i 1916 når Halvor Vincens Steen døde). I protokollen skriver Carl Steen at ''Kjøpet ble foretatt forat selskapet i fremtiden kan sikre seg adgang til bedre og mere tidsmessig drift og arbeidsforhold, samtidig som adgangen til råmaterialer økes og konkurranse vanskeliggjøres''» | «Kalkbrenneriet kjøpte eiendommen Vikerødegården for 65 000 kroner på auksjon i dødsboet på Torshov. (Må ha vært i 1916 når Halvor Vincens Steen døde). I protokollen skriver Carl Steen at ''Kjøpet ble foretatt forat selskapet i fremtiden kan sikre seg adgang til bedre og mere tidsmessig drift og arbeidsforhold, samtidig som adgangen til råmaterialer økes og konkurranse vanskeliggjøres''» | ||
Bjørndalsengen (Bnr. 2). Ved skyldsettingsforretning 5.9.1856 på Vikerødegården etter forlangende av kjøpmann Skar som hadde kjøpt et jordstykke (der?). Det fradelte jordstykket besto av 5 mælinger slåtteland, for en del bevokst med løvskog, og ga 10 skpd. høy. Skyld 40skill, tinglyst 19.3.1861. Fra 1886 var skylden 1 mark 36 øre. | '''Stenshagen''' ble utskilt fra Vidarshov (gnr 11/1) ved avtagsforretning av 20.10.1836, tgl. 13.12 s.å. og ble sammenslått med Torshov. | ||
'''Bjørndalsengen''' (Bnr. 2). Ved skyldsettingsforretning 5.9.1856 på Vikerødegården etter forlangende av kjøpmann Skar som hadde kjøpt et jordstykke (der?). Det fradelte jordstykket besto av 5 mælinger slåtteland, for en del bevokst med løvskog, og ga 10 skpd. høy. Skyld 40skill, tinglyst 19.3.1861. Fra 1886 var skylden 1 mark 36 øre. | |||
Asplien (Bnr 3) (Oppr. av Dufset østre) | '''Asplien''' (Bnr 3) (Oppr. av Dufset østre) | ||
ble skilt fra Torshov med Stenshagen og skyldsatt for 28 skill. 3.5.1869, tgl 5.7.1869. Fra 1886 var skylden 46 øre. Jens Eriksen fikk skjøte 6.7.1869, tgl 20.7 s.å. mot 300 spd. | ble skilt fra Torshov med Stenshagen og skyldsatt for 28 skill. 3.5.1869, tgl 5.7.1869. Fra 1886 var skylden 46 øre. Jens Eriksen fikk skjøte 6.7.1869, tgl 20.7 s.å. mot 300 spd. | ||
| Linje 537: | Linje 547: | ||
(Det foreligger egen bygdebokkladd for Aspelien) | (Det foreligger egen bygdebokkladd for Aspelien) | ||
Espelien – Storengen av Dufset østre | |||
'''Espelien''' – Storengen av Dufset østre | |||
Anders Steen fikk skjøte på Storengen av Dufset østre av 5 mælinger vidde – med nytt navn Engelien – mot 180 spd. til Christopher Larsen. Med engen fulgte rett til etter setertid å havne de krøtter som kunne fødes på jordstykket i den til garden hørende havnehage, samt fri og uhindret rekselvei til engen. Dat. 27.4.1817, tgl. 2.8 s.å. | Anders Steen fikk skjøte på Storengen av Dufset østre av 5 mælinger vidde – med nytt navn Engelien – mot 180 spd. til Christopher Larsen. Med engen fulgte rett til etter setertid å havne de krøtter som kunne fødes på jordstykket i den til garden hørende havnehage, samt fri og uhindret rekselvei til engen. Dat. 27.4.1817, tgl. 2.8 s.å. | ||
'''Husmannsplasser og husmannskontrakter''' | '''Husmannsplasser og husmannskontrakter''' | ||
Opistuen på Vikerødegården | '''Opistuen på Vikerødegården''' | ||
Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til Edv. Evensen på plassen. Dat. 25.9.1886, tgl. 6.10 s.å. Kontrakt fra samme til Kristian Johansen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891. | Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til Edv. Evensen på plassen. Dat. 25.9.1886, tgl. 6.10 s.å. Kontrakt fra samme til Kristian Johansen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891. | ||
Nedistuen på Vikerødegården | |||
'''Nedistuen på Vikerødegården''' | |||
Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug på denne plassen. Dat. 25.9.1886, tgl 6.10 s.å. | Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug på denne plassen. Dat. 25.9.1886, tgl 6.10 s.å. | ||
| Linje 553: | Linje 566: | ||
Kontrakt fra samme til Johan Mikkelsen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891. | Kontrakt fra samme til Johan Mikkelsen på samme plass. Dat. 27.12.1890, tgl. 24.1.1891. | ||
Thorshaugstuen vestre. | |||
'''Thorshaugstuen vestre.''' | |||
Kontrakt fra V. Steen og Karine Torshaug til Ole Jensen på denne plassen. Dat. 21.9.1886, tgl. 6.10 s.å. | Kontrakt fra V. Steen og Karine Torshaug til Ole Jensen på denne plassen. Dat. 21.9.1886, tgl. 6.10 s.å. | ||
| Linje 561: | Linje 575: | ||
Til Johan Svendsen på denne plassen. Dat 17.4.1893, tgl. 5.9 s.å. | Til Johan Svendsen på denne plassen. Dat 17.4.1893, tgl. 5.9 s.å. | ||
Thorshaugstuen østre. | |||
'''Thorshaugstuen østre.''' | |||
Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til | Kontrakt fra V. Steen og Karine Thorshaug til | ||
Ole Andersen på denne plass dat 4.1.1891, tgl 24.1 s.å. og ny kontrakt dat 17.4.1893, tgl 5.9 s.å. | Ole Andersen på denne plass dat 4.1.1891, tgl 24.1 s.å. og ny kontrakt dat 17.4.1893, tgl 5.9 s.å. | ||
== Anno Domkirkeoddens bildebase == | == Anno Domkirkeoddens bildebase == | ||
| Linje 572: | Linje 588: | ||
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br> | Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br> | ||
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum'''] | Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum'''] | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
| Linje 577: | Linje 594: | ||
*[[Asplia av Torshov|Asplia]] (fradelt som bnr. 3) | *[[Asplia av Torshov|Asplia]] (fradelt som bnr. 3) | ||
* | * | ||
==Setre== | ==Setre== | ||
| Linje 582: | Linje 600: | ||
I Vang almennings jubileumsberetning i 1949 er det angitt at Torshov har ei seterløkke på Brumund på 52,2 mål. Dette er den største seterløkka her. | I Vang almennings jubileumsberetning i 1949 er det angitt at Torshov har ei seterløkke på Brumund på 52,2 mål. Dette er den største seterløkka her. | ||
==Diverse== | ==Diverse== | ||