Torunn Eikemo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Torunn Eikemo opprinnelig åsastril (???), etter bibliotekhøgskolen var hun to år ved Telemark sentralbibliotek, som da lå på Telemark landbruksskole på Søve ved Ulefoss, deretter til Gjøvik.

Var i 42 år ansatt ved Oppland fylkesbibliotek. Biblioteket lå da under Strandhotellet/kinoen, Gjøvik og Vardal. Her da sentralbiblioteket. Else Qvale (Volkswagen E1917) hadde to lønnstrinn for å være sentralbiblioteksjef.....Var også bibliotekinspektør, Solveig Nydal, mens Eikemo var distriktsbibliotekar (hadde ikke førerkort før lenge etterpå).

Alltid interessert i litteratur. Lærte tidlig å lese.

Bibliotekene fikk små løyvinger. 26 små folkeboksamlinger, utenom Gjøvik og Lillehammer, bare deltidsansatte (noen få timer i uka) og ufaglærte bortsett fra Kobro i Vestre Slidre, ellers husmødre, lærere, klokkere som "likte så godt å lese" (mest positivt ment). Stort behov for utlån av bøker, også bokkasser. Hovedjobben hennes ble å bygge opp ei boksamling, men var også litt med Nydal (som var den reisende). Kvaliteten på boksamlingene bra (klassikere, nye bøker) trass i dårlige forutsetninger, men få bøker.

Faglitteraturen ofte gammal, men kassasjon var et ømtålig tema......Solveig Nydal dumpa mye i grøftene! "Bokbål" i en kommune i Gudbrandsdalen en ble skandale, kjørt på dynga, men folk fant dem igjen. "Kan ikke klage på budsjettene!" Plassmangel, men P.A. Munchs norgeshistorie skulle has i mange eksemplar! Ordføreren satte dem i hylla si!

Bokvalg i Valdres: bibliotek fikk beskjed om å bruke opp pengene. Enormt utvalg av konversasjonsleksikon og samla utgaver av klassikerne, fikk brukt opp alt på en gang, "garantert ikke berørt av menneskehånd". Lite tid til å velge bøker.

Gjøvik og Toten: Jakobsen (ikke fagutdanna) i Vestre Toten, hadde ganske mye tid (både "indre" og "ytre" tid). "Støpe" katalogkort for bøker, noen bøker hadde opptil 50 kort, dette var det indre arbeidet.

Om Else Qvale: dårlig helse, men seig. Eikemo ble koffertbærer. Intelligent. Valgte som sjef sjøl ut bøkene. Etter hvert lot hun Eikemo ta mer ansvar, ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen tendens. Er du politisk blå, skal ikke det gjenspeiles! Stort nettverk, sentral i mange sammenhenger. Forfatterkvelder/litteraturkvelder. Humoristisk sans. En av få kvinnelige sjefer. Døde like etter at det nye biblioteket ble åpna.

Om seg sjøl: Bibliotekene skulle bli mer "sjølforsynte", ikke bare en "bokdisk". Eikemo ville at bibliotekene sjøl skulle skaffe litteraturen, ikke at innbyggerne direkte skulle kontakte sentralbiblioteket. Bibliotekarene var ikke aktive formidlere/sørvisinstitusjon/kunnskapsstasjon/folkeopplysning, tok ikke ansvar for å skaffe det innbyggerne etterspurte. "Har du noe om brønnboring? Nei. Punktum". Ved de årlige samrådsmøtene var dette et tema. Folkeopplysning er bra, Wergeland hadde rett! "Light" er ikke bra.

Clementz tok over som sjef. Trangbodd på Strandhotellet, derfor aktuelt at også biblioteket fulgte med da det skulle bygges nytt rådhus. Teknisk interessert/teknologibevissthet, lommekalkulatoren var alltid med! Samtidig uvanlig at kvinnene sto i spissen for teknologien. Søkbare baser, kan søke i hverandres baser, et slags intranett, det første bibliotekdatasystemet som het Media. Stor optimisme, samla i ett rike (trodde en...). Samarbeid fylkesbibliotekene i mellom, lånte fra hverandre, uformelt, blant annet fordi folk kjente hverandre (nettverk delvis med grunnlag i studiefellesskap). Sendte bestillinger på brevkort, kunne ta tid, fram og tilbake hvis bibl. ikke hadde boka, telefon var for dyrt! Telefaksen, på 1980-tallet, en "revolusjon", fordi de så på seg sjøl som en sørvisinstitusjon. Også folkebibliotekene fikk faks. Media-systemet: Rogaland fylkesbiblioteket prøvekanin, men Oppland det første i den ordinære driftsperioden. Kortkatalogen konvertert inn i en søkbar database (ca. 1984/85). Enkle datamaskiner som ga muligheter for å søke i Samkatalogen, fagbibliotekenes fellesbase, Etter hvert kom også folkebibliotekene med, sendte bestillinga dit. Først på mikrofilm, deretter søkbar database. Så kom Bibsys, kunne søke utover egen database.

Slutt på bokkassene fordi bibliotekene ble bedre, i løpet av 1960-tallet, så smått større budsjetter og fagutdanna bibliotekarer. Sentralbiblioteket fikk en kontorassistent, storveis! Men lønnsmessig på bånn, fordi kvinneyrke.

Flytta vestover som pensjonist, kårfrøken på Eikemo i Eksingedalen.