Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Clementz tok over som sjef. Trangbodd på Strandhotellet, derfor aktuelt at også biblioteket fulgte med da det skulle bygges nytt rådhus. Teknisk interessert/teknologibevissthet, lommekalkulatoren var alltid med! Samtidig uvanlig at kvinnene sto i spissen for teknologien. Søkbare baser, kan søke i hverandres baser, et slags intranett, det første bibliotekdatasystemet som het Media. Stor optimisme, samla i ett rike (trodde en...). Samarbeid fylkesbibliotekene i mellom, lånte fra hverandre, uformelt, blant annet fordi folk kjente hverandre (nettverk delvis med grunnlag i studiefellesskap). Sendte bestillinger på brevkort, kunne ta tid, fram og tilbake hvis bibl. ikke hadde boka, telefon var for dyrt! Telefaksen, på 1980-tallet, en "revolusjon", fordi de så på seg sjøl som en sørvisinstitusjon. Også folkebibliotekene fikk faks. Media-systemet: Rogaland fylkesbiblioteket prøvekanin, men Oppland det første i den ordinære driftsperioden. Kortkatalogen konvertert inn i en søkbar database (ca. 1984/85). Enkle datamaskiner som ga muligheter for å søke i Samkatalogen, fagbibliotekenes fellesbase, Etter hvert kom også folkebibliotekene med, sendte bestillinga dit. Først på mikrofilm, deretter søkbar database. Så kom Bibsys, kunne søke utover ''egen'' database. | Clementz tok over som sjef. Trangbodd på Strandhotellet, derfor aktuelt at også biblioteket fulgte med da det skulle bygges nytt rådhus. Teknisk interessert/teknologibevissthet, lommekalkulatoren var alltid med! Samtidig uvanlig at kvinnene sto i spissen for teknologien. Søkbare baser, kan søke i hverandres baser, et slags intranett, det første bibliotekdatasystemet som het Media. Stor optimisme, samla i ett rike (trodde en...). Samarbeid fylkesbibliotekene i mellom, lånte fra hverandre, uformelt, blant annet fordi folk kjente hverandre (nettverk delvis med grunnlag i studiefellesskap). Sendte bestillinger på brevkort, kunne ta tid, fram og tilbake hvis bibl. ikke hadde boka, telefon var for dyrt! Telefaksen, på 1980-tallet, en "revolusjon", fordi de så på seg sjøl som en sørvisinstitusjon. Også folkebibliotekene fikk faks. Media-systemet: Rogaland fylkesbiblioteket prøvekanin, men Oppland det første i den ordinære driftsperioden. Kortkatalogen konvertert inn i en søkbar database (ca. 1984/85). Enkle datamaskiner som ga muligheter for å søke i Samkatalogen, fagbibliotekenes fellesbase, Etter hvert kom også folkebibliotekene med, sendte bestillinga dit. Først på mikrofilm, deretter søkbar database. Så kom Bibsys, kunne søke utover ''egen'' database. | ||
Situasjonen i folkebiblioteka i Oppland: Stadig flere fagutdanna bibliotekarer, bedre lokaler og lengre åpningstider. Eikemo hadde ansvar for fjernlånet, merka forskjell på innholdet/nivået på bestillingene. Teknologisk utvikling også, på 1980-tallet fikk de fleste telefon og telefaks, og datateknologi på 1990-tallet. Flere bestillinger også. Førte til behov for flere på fjernlånet, kontorassistent Turid Syversen kom inn i tillegg til en ny bibliotekar. Eikemo ønska at dette skulle være en person med datakunnskaper, noe hun sjøl følte at hun mangla. | Situasjonen i folkebiblioteka i Oppland: Stadig flere fagutdanna bibliotekarer, bedre lokaler og lengre åpningstider. Eikemo hadde ansvar for fjernlånet, merka forskjell på innholdet/nivået på bestillingene. Teknologisk utvikling også, på 1980-tallet fikk de fleste telefon og telefaks, og datateknologi på 1990-tallet. Flere bestillinger også. Førte til behov for flere på fjernlånet, kontorassistent Turid Syversen kom inn i tillegg til en ny bibliotekar. Eikemo ønska at dette skulle være en person med datakunnskaper, noe hun sjøl følte at hun mangla. [[Elisabeth Lund]] kom inn. | ||
Fortsatt bruk for folkebiblioteket i dataalderen, når alle kunne søke og bestille sjøl? Ja, trafikkregler/låneregler i bibliotekverdenen. Mer ryddig og oversiktlig hvis fylkesbiblioteket bestilte, unngikk f.eks. at enkelte fagbibliotek fikk for mange bestillinger og derfor trua med å kreve betaling. Opplæring internt - finnes boka internt? Kunne låne boka lånes fra et nabobibliotek, eventuelt i Hedmark, som det var samarbeid med. Oppdragelsen av folkebibliotekarene gikk også ut på å vurdere når det var hensiktsmessig å kjøpe bøker sjøl (stor etterspørsel f.eks.). | |||
Sjefen: fra to lønnstrinn til 50 % folkebiblioteksjef og 50 % fylkesbiblioteksjef. Gunhild Aalstad var den første som ble rein fylkesbiblioteksjef. Prosjekter som det sømløse bibliotek. Prosjektæraen: det eneste som skaffer penger, men målsettinga var å skape en moderne bibliotekarena. Eikemo; biblioteket skal gi etiske og estetiske opplevelser, fremme hobbyer og kunnskap og samfunnet rundt seg. Fylkesbiblioteket ble kjent utafor Oppland. Også jobba mot fylkeskommunen, biblioteket en viktig del av | |||
fylkeskommunen. Gunhilds fortjeneste. | |||
Oppsummering: en imponerende utvikling. Astrid Krag, Lunner, var ikke fagutdanna, men sloss for biblioteket og heva standarden, blant annet gjennom det kombinasjonsbiblioteket (skolebibl./folkebibl.) hun fikk gjennomslag for. Likte ikke misjonslitteratur i noen form, spesielt politiske bøker på 1970-tallet (Haavardsholm, Solstad) gikk tilbake til de store fortellerne, "leirbålet", som Dickens (god forteller, trass i sosialrealisme), Kipling. Vestlandslitteratur fra oppveksten, leste mye dikt i en periode (Jacobsen, Hauge). Kulturfondordningen (innkjøpsordningen) bra, forfatterne fikk sjansen. Inspeksjonsrolla: "damene (dama) på Gjøvik". Minikursing/spørsmål ansikt til ansikt (økonomi, Dewey, praktisk bibliotekarbeid, biblioteklokaler/innredning av nybygg), årlige samlinger, seinere regionale møter (Valdres, Gudbrandsdalen, Vestoppland). Moro å reise rundt, på pensjonatene hadde de den beste, hjemmelaga maten, trodde de var symaskinagenter! | |||
Flytta vestover som pensjonist, kårfrøken på Eikemo i Eksingedalen. | Flytta vestover som pensjonist, kårfrøken på Eikemo i Eksingedalen. | ||