Totalhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Ved siden av at ambisjonen om totalhistorie fant gjenklang i den norske lokalhistoriske tradisjonen, ble gjennomslaget for normen også hjulpet fram av nye trender innen historiefaget generelt. Viktigst i denne sammenheng var den sosialhistoriske retningen, som vokste fram på begynnelsen av 1970-tallet. Retningen utviklet særlig to viktige miljøer i Norge, det ene ved Universitetet i [[Trondheim]] knyttet til professor [[Edvard Bull]], det andre ved Universitetet i [[Oslo]] med professor [[Sivert Langholm]] som den sentrale aktøren.<ref>Kaldal 2002: s. 13-17.</ref> Sosialhistorien viste mange likhetstrekk med Annales-skolens program, og delvis sprang den også direkte fram av arbeidene til de ledende representantene for andre og tredje generasjons Annales-historikere, Fernand Braudel og Emmanuel Le Roy Ladurie. Det var også tydelige likhetstrekk mellom den nye sosialhistorien og den lokalhistoriske tradisjonen, som hadde utviklet seg fra Andreas Holmsen og Lars Reinton: Selv om perspektivene varierte, var begge opptatt av å studere samfunnet nedenfra. Begge hadde også en samfunnshistorisk orientering, det vil si at de var rettet mot å studere fortidas kollektiver og strukturer mer enn individer og hendelser. Og endelig la begge vekt på store fortellinger, altså narrative framstillinger som forsøkte å favne samfunnet som en helhet, en totalitet.<ref>Kladal 2002: s. 8f., s. 10-13.</ref>