Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Endrer utdrag.
m (→Kritikken av den totalhistoriske ambisjon: Ingar Kaldal: legger til bilde) |
m (Endrer utdrag.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Metode:Totalhistorie|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen "totalhistorie". Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning. | <onlyinclude>'''[[Metode:Totalhistorie|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen "totalhistorie". Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning. | ||
Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av professor Jørn Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet. | Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av professor Jørn Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet. | ||
== Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes == | == Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes == | ||
[[Bilde:Totalhistorie.jpg|thumb|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet 'totalhistorie' i norsk lokalhistorisk sammenheng. I en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981 sammenlignet Sandnes norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både norsk agrar- og lokalhistorie og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk i kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep; begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. Den ene punktet var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger. | <onlyinclude>[[Bilde:Totalhistorie.jpg|thumb|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]</onlyinclude>Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet 'totalhistorie' i norsk lokalhistorisk sammenheng. I en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981 sammenlignet Sandnes norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både norsk agrar- og lokalhistorie og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk i kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep; begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. Den ene punktet var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger. | ||
== Totalhistoriens gjennombrudd == | == Totalhistoriens gjennombrudd == | ||