Veiledere, Skribenter
3 605
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{thumb|Kornsilo2.jpg|Nyere versjon av kornsiloanlegget på Lena}} | {{thumb|Kornsilo2.jpg|Nyere versjon av kornsiloanlegget på Lena}} | ||
Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. Formann i [[Østre Toten Landmandslag]] [[Olaf Nøkleby]] engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. | Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. Formann i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. | ||
A/L Toten Kornsilo ble etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler og Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | A/L Toten Kornsilo ble etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler og Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | ||