Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
mellomlagring
(setter på "under arbeid", overskrifter) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb| | {{thumb|{{thumb|Kornsilo2.jpg|Nyere versjon av kornsiloanlegget på Lena}} | ||
'''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | '''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | ||
Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007. | Siloen ligger i [[Silogata]], som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007. | ||
== Bakgrunn == | |||
Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. | |||
Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | |||
A/L Toten Kornsilo ble etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler | |||
Bygginga av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen [[Maurits Alm]], og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn. | |||
== Mer korndyrking == | == Mer korndyrking == | ||
| Linje 33: | Linje 30: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Toten kornsilo styret 1937.jpg|Styret i Toten kornsilo 1937 | Fil:Toten kornsilo styret 1937.jpg|Styret i Toten kornsilo 1937. Foran fra venstre Nils Ensrud, Olaf Nøkleby, Hans D. Nøkleby. Bak står Hans Rognerud og Jens Hveem. | ||
Fil: | Fil:kornsilo.jpg|Originaltegning av Toten kornsilo, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg}} | ||
Fil:Silogata Lena.jpg|Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata. | |||
[[Kategori:Etableringer i 1937]] | [[Kategori:Etableringer i 1937]] | ||