Veiledere, Administratorer
172 882
redigeringer
noen tilleggsopplysninger, fotoredigering, F1
(mellomlagring) |
(noen tilleggsopplysninger, fotoredigering, F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kornsilo2.jpg|Kornsiloanlegget på Lena i 2012.|Rolf Nicolaysen}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|{{thumb| | {{thumb høyre|Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Siloen under oppføring i 1937. Det ble brukt glideforskaling som ble jekket opp etter hvert som betongen hardnet, og støpingen gikk uten stans til toppen var nådd.|Lena Foto}} | ||
'''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | {{thumb høyre|Toten kornsilo styret 1937.jpg|Styret i Toten kornsilo 1937. Foran fra venstre Nils Ensrud, Olaf Nøkleby, Hans D. Nøkleby. Bak står Hans Rognerud og Jens Hveem.|Ukjent}} | ||
<onlyinclude>'''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | |||
Siloen ligger i [[Silogata]], som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007. | Siloen ligger i [[Silogata]], som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | ||
Byggingen av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen [[Maurits Alm]], og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn. | |||
== Mer korndyrking == | == Mer korndyrking == | ||
Noen år etter krigen gikk flere av | Noen år etter [[andre verdenskrig|krigen]] gikk flere av totenbøndene over til ensidig korndyrking, da ble kornsiloen for liten og måtte utvides. Det ble da anledning for alle bøndene å tegne andeler, men interessen var dårlig. Det ble da besluttet å samarbeide med Felleskjøpet. Felleskjøpet leide da eiendommen for 25 år av Toten Kornsilo med anlegg og rettigheter og startet planlegging for å utvide kapasiteten for tørking og lagring av korn. Dette var i 1952. I 1954 sto silo 2 ferdig, med en lagerkapasitet på 5400 tonn. Tørkekapasiteten var nå økt til 18 tonn pr/time. | ||
== Felleskjøpet == | == Felleskjøpet == | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
*Nicolaysen, Rolf, plassjef på Felleskjøpet Agri, avdeling Lena. Notater om Toten kornsilos historie. | *Nicolaysen, Rolf, plassjef på Felleskjøpet Agri, avdeling Lena. Notater om Toten kornsilos historie. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:kornsilo.jpg|Originaltegning av Toten kornsilo, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. | |||
Fil:kornsilo.jpg|Originaltegning av Toten kornsilo, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg | |||
Fil:Silogata Lena.jpg|Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata. | Fil:Silogata Lena.jpg|Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata. | ||
</gallery> | |||
[[Kategori:Etableringer i 1937]] | [[Kategori:Etableringer i 1937]] | ||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Kornsiloer]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Lena]] | [[Kategori:Lena]] | ||
{{F1}} | |||