Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ny bok/videre lesing
Ingen redigeringsforklaring |
(ny bok/videre lesing) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Totenklokke.jpg|Totenklokke laget av Martin Olsen Lae.|[[Hadeland folkemuseum]]}} | ||
'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste. | '''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste. | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
== De første Totenklokkene == | == De første Totenklokkene == | ||
Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby ( | Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (Østre Toten)|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim. | ||
== Omfang == | == Omfang == | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. | *Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt'', s. 144 -178. | ||
*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007.] | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274. | ||
== Videre lesing == | |||
*''Totenklokka'' (Mjøsmuseets og Toten Historielags årbok 2021). | |||
[[Kategori:Ur]] | |||
[[Kategori:Toten]] | |||
{{bm}} | |||