Totens Blad: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Totens Blad 1928.jpg|Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er

et prøvenummer.}}

Denne historikken bygger i hovedsak på redaktør [[Jon Olav Andersen]]s jubileumsartikkel om avisa (2008). Se også [[:Kategori:Bilder fra Totens Blad|bilder fra Totens Blad]].

Avishistorien startet på [[Skeiten]] i [[Lensbygda]]. Dit kom kjøpmannssønnen Olaf Rossow, som hadde erfaring med avisvirksomhet blant annet på [[Hadeland]]. Han etablerte Totens Trykkeri. I juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang,

skulle bli nok til side to og tre i avisa...Oppnavnet totningene satte på den nye avisa, var ''Skeitensverta''. Dette kan ha vært inspirert av kallenavnet ''Sverta'' på ''[[Morgenposten]]'', en av Norges største aviser.

I 1932 ble virksomheten flyttet til eiendommen [[Landheim (Lena)|Landheim]] ved [[Lena]], der [[Otto Hoven]] tidligere hadde drevet [[Landheim Veveri|veveri]]. På Landheim skulle avisvirksomheten holde til i mange tiår. Det ble også kjøpt en større

I 1935-36 fikk Totens Blad sin første settemaskin, denne var i bruk fram til 1949.

 

Olaf Rossow døde i 1955. Da overtok sønnen Reidar stillingen som redaktør, sammen med [[Odd Magne Sæther]]. På slutten av 50-tallet ble det gjort et framstøt med [[Vestre Toten]]. Det ble opprettet et eget kontor på [[Raufoss]], og det ble gitt ut en egen utgave under navnet [[Raufoss Blad]]. Mye av stoffet var det samme som i Totens Blad, men denne utgaven hadde mer Raufoss-stoff.

Sommeren 1976 gikk Reidar Rossow av med pensjon, og familieaksjeselskapet ble oppløst. Da overtok Odd Magne Sæther både Totens Blad og [[Totens Trykkeri]]. De to avisene ble slått sammen til én, og i logoen het det nå ''Totens Raufoss Blad''.

tabloidformat.

foregikk hos [[Samhold (avis)|Samhold]]s eier, [[Gudbrandsdølen]] på [[Lillehammer]]. [[Jan Eivind Sandhaug]] fortsatte som redaktør.

På grunn av konkursen ble blant andre tre totninger arbeidsledige. Det var [[Morten Linnerud]], [[Vibeke Sveen]] og [[Lars Smedsrud]]. Over en kaffekopp på [[Lena grill]] bestemte de seg for å forsøke å starte opp igjen Totens Blad. De fikk kjøpt utgiverrettighetene og en del utstyr fra Samholds konkursbo. Selskapet MVL-media ble etablert, én forbokstav fra hver av de tre nye eierne.

12. november 1998 var Totens Blad igjen ute, og avisa havnet gratis i postkassene til alle i Østre Toten. Det ble vurdert om det igjen skulle bli abonnementsavis, men valget falt på såkalt gratisavis, slik konkurrenten [[Totningen (avis)|Totningen]] hadde forsøkt alt midt på 1980-tallet.

Lars Smedsrud ble redaktør i den nye avisa. Den redaksjonelle linjen ble opprettholdt i tråd med tidligere tiders Totens Blad, uten

koblinger til annonsørene. Det var ikke snakk om å bytte annonser mot omtale. I 1998 var ikke dette en så vanlig måte å drive avis på, men siden er det blitt etablert tilsvarende aviser flere steder i landet. Avisa leide igjen lokaler i [[Narumsgården]] på Lena.

4. november 1999 ble dekningsområdet til Totens Blad utvidet, fra da av kom avisa også til alle husstander i Vestre Toten.

<onlyinclude>I august 2002 ble [[Gjøviks Blad]] etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad.</onlyinclude> Det er Totens Blad som eier Gjøviks Blad. Totens Blad eies av fire av de ansatte; Morten Linnerud, Vibeke Sveen, [[Hans Erik Linnerud]] og Jon Olav Andersen. Totens Blad leier lokaler i det som best er kjent som den gamle Kreditkassen på Lena.

*[[Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre - ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste 1924-1999, bind 2'', Gjøvik 1999. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 240-242.

 

[[Kategori:Aviser]]

[[Kategori:Gratisaviser]]