276 671
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(39 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Thotens Brewery pale ale.jpg|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)|Øver-Alm]] i [[Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]]. | ||
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag ( | Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Thumb|Toten Bryggeri.jpg|Bryggeriet rett før første verdenskrig.|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914}} | |||
Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]]. | |||
Produksjonen kom i gang i 1857, under ledelse av bryggerimester [[Haagen Kjølseth]]. Han hadde kunnskap om ølbrygging fra [[Christiania Aktiebryggeri]], der han tidligere hadde arbeidd.<ref>Tollersrud 1952, s. 438-439. I 1865-folketellinga for Østre Toten eies garden Øver-Alm av gardbruker og bryggerimester Haagen Paulsen, som sikkert er identisk med Haagen Kjølseth.</ref> En seinere bryggerimester (1905-11) var [[Alfred K. Heilmann]], et kjent navn i norsk bryggerinæring.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, i Norsk biografisk leksikon]</ref> | |||
Produksjonen kom i gang i 1857, under ledelse av bryggerimester [[Haagen Kjølseth]]. Han hadde kunnskap om ølbrygging fra [[Christiania Aktiebryggeri]], der han tidligere hadde arbeidd.<ref>Tollersrud 1952, s. 438-439. I 1865-folketellinga for Østre Toten eies garden Øver-Alm av gardbruker og bryggerimester Haagen Paulsen, som sikkert er identisk med Haagen Kjølseth.</ref> | |||
== Produksjon == | == Produksjon == | ||
Totens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.<ref>Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.</ref> | |||
Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via [[Kristiania]]. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær. | Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via [[Kristiania]]. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær. | ||
Transport av råvarer, ferdig øl og is til kjøling skapte også en del arbeidsplasser. Til å begynne med ble det kjørt is fra [[Skjeppsjøen]] til bryggeriet, der det var isbinger som ble dekka til med sagflis.<ref>Listerud 1995, s. 78.</ref> | Transport av råvarer, ferdig øl og is til kjøling skapte også en del arbeidsplasser. Til å begynne med ble det kjørt is fra [[Skjeppsjøen]] til bryggeriet, der det var isbinger som ble dekka til med sagflis.<ref>Listerud 1995, s. 78.</ref> Rundt 1912 ble det installert kjøleanlegg, slik at produksjonen kunne gå hele året. Bryggeriet omtales i heftet ''Fra Gjøvik og omliggende bedrifters næringsliv (1914)'', og der legges det stor vekt på «ismaskinen, der utvikler 20000 kuldekalorier og kan bringe temperaturen i lager- og gjæringskjeldere ned til 1/2 grad». Omtrent samtidig ble det også installert nye pasteureringsapparater og elektrisk kraft, da bedriften bygde sitt eget el-verk ved Slukelva.<ref>Granvin 1914, s. 31.</ref> | ||
Ett brygg var på 30 hektoliter vørter, og på årsbasis ble det produsert omtrent 100 slike brygg. Bedriften solgte blant annet vørterøl, bokkøl, bayerøl | Ett brygg var på 30 hektoliter vørter, og på årsbasis ble det produsert omtrent 100 slike brygg. Bedriften solgte blant annet vørterøl, bokkøl, bayerøl og pale ale.<ref>Tollersrud 1952, s. 438. Se også bilde av flaske med lagerøl samt etikett fra pale ale-flaske.</ref> Da de nye ølsortene [[Landsøl]], [[Mundgodt]] og [[Bjor]] kom på markedet i 1913, begynte bryggeriet snart å produsere alle disse. Spesielt Totens landsøl (en lettøltype) skal ha fått «et godt navn og stor utbredelse».<ref>Granvin 1914, s. 31.</ref> | ||
== Avsetning == | == Avsetning == | ||
{{Thumb|Totens Bryggeri flaske.jpg|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.|Hadeland Folkemuseum}} | |||
Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres: | Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres: | ||
Linje 26: | Linje 25: | ||
Totningene forsøkte seg også med eksport, da med det engelske navnet ''Thotens Brewery''. Pale ale var blant ølslaga de forsøkte å eksportere. I markedsføringa ble det brukt som kvalitetsstempel at bryggeriet hadde fått ærerik omtale under Stockholmsutstillinga i 1866. Her deltok 3800 utstillere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.<ref>Se etikett brukt som illustrasjon og [http://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholmsutst%C3%A4llningen_1866 artikkel om utstillinga på svensk Wikipedia]. Dette var Sveriges første industri- og kunstutstilling etter europeisk mønster, og ble holdt i en midlertidig bygning ved Kungsträdgården.</ref> | Totningene forsøkte seg også med eksport, da med det engelske navnet ''Thotens Brewery''. Pale ale var blant ølslaga de forsøkte å eksportere. I markedsføringa ble det brukt som kvalitetsstempel at bryggeriet hadde fått ærerik omtale under Stockholmsutstillinga i 1866. Her deltok 3800 utstillere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.<ref>Se etikett brukt som illustrasjon og [http://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholmsutst%C3%A4llningen_1866 artikkel om utstillinga på svensk Wikipedia]. Dette var Sveriges første industri- og kunstutstilling etter europeisk mønster, og ble holdt i en midlertidig bygning ved Kungsträdgården.</ref> | ||
Det er usikkert hvor vellykka eksportframstøtet var. Flere norske bryggerier, deriblant de store [[Schous bryggeri|Schous]] og [[Frydenlunds bryggeri|Frydenlund]], satsa på eksport til blant annet Sør-Amerika på 1870-tallet. De ble imidlertid utkonkurrert på pris da øl fra de tyske bryggeriene kom på markedet.<ref>Vogt 1922, s. 30.</ref> | |||
== Nedlegging == | == Nedlegging == | ||
Bryggeriene på Hamar og Lillehammer samarbeida om å bli kvitt brysomme konkurrenter. I 1905 gikk de to ølprodusentene i hop om å kjøpe [[Nederkværn Bryggeri]] i [[Brumunddal]]en, og deretter ble bryggeriet lagt ned. Historikeren Trond Feiring skriver at også Totens Bryggeri ble ramma av samme aggressive politikk. I 1918 ble Toten-bedriften lagt ned, og Hamar og Lillehammer bryggerier kjøpte bryggerirettighetene. Inventaret ble solgt på auksjon.<ref>Feiring 2008. Se også Tollersrud 1952, s. 439.</ref> Dette skjedde like etter at generalforsamlinga i bryggeriet på Toten hadde vedtatt å utvide produksjonen, «da Valdres-hotellerne har tegnet sig for et forbruk på 150,000 flasker denne sommer.»<ref>Norske Intelligenssedler, 13. mai 1918.</ref> Tallet på norske bryggerier falt dramatisk tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom oppkjøp. | |||
== Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked == | |||
{{thumb|No-nb digibok 2012010308072 0484 1.jpg|Faksmilie fra ''Totens bygdebok''. Norsk Fruktmat tok over bryggeribygningene.}} | |||
Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over. | |||
Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif Sangnæs]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref> | |||
I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.<ref>Aftenposten, 30. desember 1954.</ref> I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.<ref>Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.</ref> | |||
Lenge etter at bryggeriet ble nedlagt, var det mulig å finne gamle, spennende saker på tomta. Henning Hovelsrud vokste opp i nabolaget, og som smågutt var han og andre unger ofte på bryggeritomta for å finne gamle ting som etiketter og liknende. Mange år seinere, på et bruktmarked på [[Breidablikk (Vardal)|Blikket]] i [[Vardal]] i 2012, kom han over ei ølkasse som var merka «Toten Bryggeri».<ref>Oppland Arbeiderblad, 22. oktober 2012.</ref> | |||
== Bryggerimestere == | |||
*[[Haakon Kjølseth]] (1857-?) | |||
*[[Ludv. Hansen]] | |||
*[[Alfred K. Heilmann]] (1905-11) | |||
*[[Sigurd Wiig]] (1911-18) | |||
== Bokholdere == | |||
*[[Jens M. Fodstad]], seinere gardbruker på [[Vestre Rognstad]] | |||
*[[Anton Skaug]] (ca. 1900) | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Aftenposten]], 7. januar 1932: «Toten bryggeri solgt». | |||
*''Aftenposten'', 30. desember 1954: «Oslo-bedrift som flyttes». | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, Fredrik Th.: «Alfred K. Heilmann», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | |||
*[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.] | *[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.] | ||
* | *{{folketelling|pf01038068002024|Haagen Paulsen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | ||
*[ | *{{folketelling|bf01036441002169|Solbakken af Kjølseth|1910|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling|pf01036441002189|Alfred Heilmann|1910|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde). | |||
*{{Granvin 1914}} | |||
*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt. | |||
*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918. | |||
*[[Oppland Arbeiderblad]], 12. januar 2011: «Toten Bilopphuggeri». | |||
*[[Oppland Arbeiderblad]], 22. oktober 2012: «Haug ILs tiende bruktsalg». | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregister for Toten sorenskriveri (Digitalarkivet)] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregister for Toten sorenskriveri (Digitalarkivet)] | ||
* | *{{WP-lenke|Stockholmsutställningen 1866|sv}}, besøkt 10. januar 2012). | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 443. | |||
* | *Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous bryggeri 1922. | ||
[[Kategori:Bryggerier]] | [[Kategori:Bryggerier]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1857]] | [[Kategori:Etableringer i 1857]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1918]] | [[Kategori:Opphør i 1918]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} |